I juli skal verdens land diskutere fremgangen på bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og bosettinger ved FNs hovedkvarter i New York. Hva er norske byer og kommuners ansvar for å nå bærekraftsmålene? Hvordan kan byer og kommuner være et godt sted å leve for både mennesker og andre arter, samtidig som de bidrar til å stoppe klimaendringene? Hvordan kan befolkningen delta i utviklingen? Hvilke erfaringer fra norske byers arbeid med bærekraft bør Regjeringen ta med seg i FNs arbeid med bærekraftsmålene?
Tirsdag 22. mai inviterte organisasjonene til seminaret "Begynner bærekraften i byene?" hvor Kari-Anne Isaksen fra Oslo kommune, ordfører i Asker, Lene Conradi og varaordfører i Ski kommune Camilla Hille fortalte hvordan de jobber for at deres kommuner gjør sitt. For å knytte den lokale innsatsen til den globale, var også Inge Herman Rydland fra Utenriksdepartementet i panelet. Offentlige innkjøp, klimabudsjett, bevaring av biologisk mangfold og kommuneplan er blant grepene disse tre kommunene gjør for å bidra til å nå bærekraftsmålene.
Kommunesammenslåing og nye kommuneplaner
Byer og tettsteder er strukturer som gjør det mulig for oss å tenke globalt og handle lokalt, begynte Lene Conradi, ordfører i Asker kommune, som mente at kommunesammenslåingen er en gylden mulighet for kommune-Norge til å bidra til nå bærekraftsmålene. Asker kommune skal i 2020 slå seg sammen med Røyken og Hurum og bli Nye Asker kommune, og den nye kommunens overordnede kommuneplan vil være bygget på alle de 17 bærekraftsmålene. Ordføreren la vekt på at planen må gi tydelige og gode resultater, og ikke bare ende som et politisk dokument fylt av fine ord. I følge ordføreren har også bærekraftsmålene vært samlende lokalt, og at arbeidet med bærekraftsmålene har gjort kommunesammenslåingen mer populær blant innbyggerne.
Conradi oppfordret også andre kommuner til å integrere bærekraftsmålene i sine planer, og uttalte at hun gjerne deler deres erfaringer og arbeid med andre kommuner. Samtidig ønsket Conradi at staten tok en mer aktiv rolle i å få med kommunene på å nå målene. Staten må se oss, be oss og fasilitere oss, avsluttet Conradi.
Offentlige innkjøp, klimabudsjett og redusert bilbruk
Det offentlige handler varer og tjenester for rundt 500 milliarder kroner hvert år og har med dette stor markedsmakt. Offentlige innkjøp representerer en mulighet for kommunene til å bidra, sa Kari-Anne Isaksen fra Oslo kommune, som nylig meddelte at de vil fase ut bruken av unødvendig engangsplast ved å gå gjennom sine offentlige innkjøp. Gjennom tydelige retningslinjer for sine offentlige innkjøp kan kommuner og staten sikre at innkjøpene ikke bidrar til avskoging, miljøskader, uanstendig arbeidsforhold eller uansvarlig forbruk.
På grunn av sine mange grep for miljøet og å redusere klimagassutslipp, er Oslo kommune i 2019 Europas miljøhovedstad. Under seminaret trakk Isaksen særlig frem klimabudsjett og trafikkplanlegging.
- Vi mente vi manglet et verktøy som ser om summen av tiltak virkelig monner. Med klimabudsjettet blir det tydelig om vi er på vei til å nå målene våre om redusert klimagassutslipp i Oslo. Budsjettet gir økt åpenhet samtidig som det forplikter oss, sa Isaksen, som oppfordret alle kommuner til å lage egne klimabudsjetter.
Oslo har mye trafikk, og redusert bilbruk vil forbedre luftkvaliteten og bidra til å nå Parisavtalens mål om utslippskutt. Gjennom grep som bedre sykkelveier, bomring, fortetting rundt kollektivknutepunkt ønsker Oslo kommune å gjøre det enklere å la bilen stå. Isaksen viste til at innsatsen har nyttet: I 2017 var det 16 millioner flere kollektivreiser enn i 2016, og biltrafikken gjennom bomringene har gått ned med fem prosent i samme periode.
Bevaring av biologisk mangfold
En fjerdedel av alle kjente arter er truet, og arter forsvinner mellom 100 og 1000 ganger raskere enn naturlig. Ski kommune er en av fem kommuner som er med i et pilotprosjekt for å bruke kommunedelplaner som verktøy for å ta vare på naturmangfold. Varaordfører i Camilla Hille fortalte at med dette arbeidet har de funnet ut at området i kommunedelplanen rommer 48 viktige områder for fugl, 24 hotspots for biologisk mangfold og åtte områder med restaureringspotensiale. Kommunens naturmangfoldplan er et premiss for hvor man kan bygge, men siden den ikke er juridisk bindende er vi helt avhengig av sterk politisk vilje til å ta vare på naturen når utbyggerne kommer med sine krav, sa Hille. Organisasjonene mener alle norske kommuner nå bør utvikle lokale kommunedelplaner for naturmangfold.
Hele nasjonen må med
Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030 må alle bidra, og Forum for utvikling og miljø er opptatt av at hele nasjonen må engasjeres i arbeidet. ForUM etterlyser både kommuneplaner og en nasjonal handlingsplan for hvordan målene skal nås.
- Skal norsk politikk for bærekraftsmålene henge med i svingene må hele nasjonen engasjeres i arbeidet. Vi har målene. Nå trenger vi en helhetlig, trinnvis plan for et mer bærekraftig Norge i 2030, sier Tønnessen-Krokan.