Norge var blant de første landene som rapporterte til FN om sin oppfølging av bærekraftsmålene. Regjeringen rapporterer også til Stortinget, både gjennom de ulike departementenes fagproposisjoner, et eget særkapittel i Statsbudsjettet, og gjennom Nasjonalbudsjettet. Det er positivt. I tillegg har ulike departementer fått ansvar for ulike bærekraftsmål. Ikke desto mindre er det vanskelig å se hva Norge konkret gjør i forhold til måloppnåelsen, og om arbeidet skal styres på en helhetlig måte.

- Dette skyldes blant annet mangelen på en nasjonal handlingsplan, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø. –Regjeringen har mange gode tiltak. Men så lenge regjeringen verken rapporterer mer systematisk opp mot delmålene i 2030-Agendaen, og heller ikke har en nasjonal handlingsplan den kan stilles til ansvar for, tar rapporteringen fort form av skrytelister der manglende samstemthet underkommuniseres.

Årets Nasjonalbudsjett illustrerer poenget. Det er lite nytt, bortsett fra flere eksempler på hva Norge gjør i form av internasjonal deltagelse, eget lovverk og programmer som Olje for Utvikling. Nytt av året er også at Norge bidrar til målet om robuste og bærekraftige byer gjennom vårt medlemskap i Verdensarvkomiteen. Det er atskillig lengre mellom referansene til konkrete delmål som Norge jobber mot. Problembeskrivelser av utfordringer for måloppnåelsen er så å si fraværende. Det samme gjelder beskrivelser av hvordan tiltaket faktisk bidrar til målet.

Et av de punktene der noe nytt har kommet til, er i bærekraftsmål 10 – om å redusere ulikhet i og mellom land, der det heter at "Et fritt, internasjonalt økonomisk samkvem bidrar til å redusere ulikhet, og Norge arbeider for å fremme frihandel." Det er betegnende for rapporteringen at det mest konkrete tillegget av i år ligger nærmere en påstand enn et tiltak.

Et hederlig unntak er at at målet om å halvere matsvinn i Norge innen 2030 gjennom en intensjonsavtale med aktørene i matverdikjeden er lagt inn i rapporteringen.

I Statsbudsjettet skal Kapittel 11 gi en status for måloppnåelse og Norges bidrag. Her framstår er rapporteringen til og med svakere enn i fjor på flere punkter. Statusgjennomgangen på hvert enkelt mål inneholder mindre informasjon og færre konkrete tall, og Norges bidrag og prioriteringer beskrives mer generelt i årets budsjett. Det er mulig hensikten er å gjøre rapporteringen mer overordnet, men det gjør det til en krevende operasjon å få overblikk.

- Både Sverige, Finland og Danmark har laget nasjonale handlingsplaner for bærekraftsmålene, sier Tønnessen-Krokan. -Vi her hjemme har altså målene, men ingen plan. Det er nå på høy tid at Norge følger etter, slik Stortinget har bedt om og Høyre har programfestet. Dette gjelder særlig på områder knyttet til bærekraftig forbruk og klimamålene, der vi ikke er i rute. Det vil også kunne gi større forutsigbarhet og medvirkning både for sivilsamfunn, næringsliv og andre som bidrar til at målene nås, sier hun.