2018 er et avgjørende år for klima: Klimamålene landene i Parisavtalen har meldt inn dekker kun 30% av utslippskuttene som må til for å unngå oppvarming på over 1,5-2 grader. Skal vi lykkes med å nå Parisavtalen, må derfor ambisjonene økes.

Må kutte utslipp

I år skal verdens land gå sammen i den såkalte «Talanoadialogen” i klimaforhandlingene, hvor målet nettopp er å øke landenes nasjonale ambisjoner for utslippskutt. Skal vi unngå å gå over 1,5-2 gradersmålet, må dialogen lykkes og landene øke sine nasjonale ambisjoner. 

Norge ønsker å være ledende i de internasjonale klimaforhandlingene, men har selv et mål om kun 40% kutt til 2030. Dersom dette var nivået alle la seg på, vil vi få en global oppvarming på 3 grader, i følge Climate Action Tracker. Norge går nå inn i et klimasamarbeid med EU, som har et mål som er like utilstrekkelig. 

- En slik klimapolitikk er ikke ambisiøs nok. Derfor ber vi klima- og miljøminister Ola Elvestuen øke ambisjonene i det avgjørende klimaåret 2018. Norske utslipp må reduseres ytterligere, og en grønn omstilling trengs, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø, som denne uken møtte statsråd Ola Elvestuen.

Styrke klimafinansiering 

2017 var et rekordår for klimarelaterte katastrofer. I fjor sommer var 20 millioner mennesker avhengige av akutt nødhjelp for å overleve en tørke i Øst- og Nord-Afrika, som ble omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie. I Sørøst-Asia rammet en flom 40 millioner mennesker. En tredjedel av Bangladesh lå under vann. På flere karibiske øyer ble lokalsamfunn og infrastruktur lagt i grus som følge av ekstremvær. Land som Sierra Leone, Kongo, Nepal og India opplevde også alvorlige klimarelaterte katastrofer.

I disse landene lever store deler av befolkningen i fattigdom, og mange mangler tilgang på utdanning og helsetjenester. I følge Parisavtalen skal rike land gi klimafinansiering slik at fattige land kan tilpasse seg klimaendringene. Dette er helt nødvendig.

Mellom 2014 og 2016 ble Norges finansiering av klimatiltak i fattigere land redusert med en tredjedel. Kun 9% av pengene har gått til fattige lands klimatilpasning, viser en rapport fra Regnskogfondet, Kirkens Nødhjelp, WWF og ForUM.

Tønnessen-Krokan understreker at rapporten berømmer Norge for å være blant de få landene som har bidratt med et høyt nivå av "nye og addisjonelle" ressurser:  Gjennom regnskogmilliardene de siste ti årene har Norge spilt en viktig rolle i å hjelpe utviklingsland med tropisk skog med å få ned klimagassutslippene. Det er bra at regnskogstøtten videreføres, og her må også andre trå til, påpeker hun. 

Forum for utvikling og miljøs leder er også glad for regjeringens varslede dobling av bistanden til fornybar energi. Samtidig minner hun om at mange land som i liten grad har bidratt til klimaproblemet trenger mer hjelp hvis de skal klare å tilpasse seg klimaendringene. 

- Fattige land rammes hardest av klimaendringene. Økt klimafinansiering er helt nødvendig om de skal kunne utvikle lavutslippssamfunn og også tilpasse seg klimaendringene, sier Tønnessen-Krokan.