Se også:  Innspill til UD før FN-møtet om finansiering for utvikling (sendt 18.04.2018)

Denne uken har Financing for Development Forum (FfD-Forum) funnet sted i FN i New York. Her har det store spørsmålet vært hvordan verden skal klare å finansiere bærekraftsmålene, endre skattesystemer og unngå nye gjelds- og finanskriser. 

Fire av Forum for utvikling og miljøs (ForUMs) medlemsorganisasjoner har deltatt på forumet: Redd Barna, Changemaker, Kirkens Nødhjelp og SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk. Norske myndigheter har også deltatt, med statssekretær Jens Frølich Holte i spissen av den største delegasjonen på flere år.

Hvordan finansiere universelle velferdsordninger?

For mange startet forumet med en diskusjon om finansiering av velferd der statssekretær Jens Frølich Holte deltok. Norge var medarrangør sammen med blant annet ACT Alliance, ILO og Tyskland. I sitt innlegg understreket Holte viktigheten av skatt. Et godt skattesystem øker økonomisk vekst og reduserer ulikhet. Velferdsordninger følger ikke automatisk av økonomisk vekst, men er et resultat av politiske prioriteringer. Sivilsamfunn spiller her en viktig rolle. Andre talere var Barry Herman som la fram en rapport om finansiering av “sosial beskyttelse”, Stephan Reichert fra Tyskland og Vincius Pinheiro fra ILO. Seminaret kan du se i sin helhet her.

Orkanrammede øystater trenger gjeldsslette

For andre startet forumet med en side-event om gjeldsslette for orkanrammede karibiske øystater i regi av den tyske gjeldsorganisasjonen Erlassjahr. Det haster å få få på plass en uavhengig mekanisme for gjeldshåndtering for disse øystatene. I juni starter orkansesongen for 2018 og vil medføre store ødeleggelser. I perioder med ødeleggende naturkatastrofer bør øynasjonene få et umiddelbart moratorium hvor gjeldsnedbetalinger fryses for en periode, slik at de offentlige midlene kan brukes til å gjenoppbygge etter ødeleggelsene. En gjeldshåndteringsmekanisme bør også inneholde systemer for reforhandling av statsgjeld for slike øystater når offentlig gjeld ikke blir bærekraftig som følge av kostbare gjenoppbyggingsprosesser.

Karibiske øystater er fanget i en syklus av ødeleggelser og gjenoppbygging. Å investere i infrastruktur for å skape økonomisk vekst er svært viktig for innbyggeres velferd. Å skape utvikling for å oppfylle bærekraftsmålene er avgjørende for å skape en god fremtid for kommende generasjoner. Å se denne innsatsen igjen og igjen bli lagt i ruiner av ødeleggende orkaner er nedtrykkende. Menneskeskapte klimaendringer gjør disse landene stadig mer sårbare overfor naturens krefter – menneskeskapte klimaendringer de i liten grad selv har vært med å bidra til, men tar en stort del av tyngden ved.

Skatt et hovedtema under forumet

Intern ressursmobilisering er tema for en rekke side-events og innlegg i plenum også fra sivilsamfunn. Som under konferansen i Addis Abeba er hovedkravet fremdeles et mellomstatlig skatteorgan lagt under FN. Utviklingsland og sivilsamfunn ønsker dette, mens de rikere OECD-landene stort sett er imot. Et annet viktig tema er oppfølgingen av Addis Tax Initiative (ATI), og særlig løftet fra rike land om å doble teknisk skatterelatert bistand innen 2020. En annen forpliktelse fra  ATI er samstemthet (policy coherence), som bør innebære registre over egentlig eierskap, land for land-rapportering og en vurdering av om OECDs initiativ for å begrense selskapers skattetriksing og internprising, også kan levere resultater for utviklingsland. Disse temaene har fått lite plass så langt og nevnes i hovedsak bare av sivilsamfunn i plenum.

Norges innlegg i debatten

I løpet av de to første dagene holdt mange stater innlegg om arbeidet med finansiering for utvikling, og tirsdag talte statssekretær Jens Frølich Holte på vegne av Norge i et møte med flere ministre.

Han oppfordret forumet og FNs medlemsland til å utnytte den økonomiske oppturen vi nå opplever globalt, men samtidig være oppmerksomme på de store utfordringene knyttet til gjeld og skatt. Han påpekte det store potensialet skatteinntekter har: I Afrika sør for Sahara utgjør skatteinntekter i dag 5 ganger så mye som bistand og utenlandske investeringer til sammen. Dette viser det enorme finansieringspotensialet i økt skatteinngang i flere utviklingsland. En måte å få til det på, er å øremerke bistand til skatterelatert arbeid. Dette gir enormt mye igjen for hver krone man “investerer”.

Til latter fra de øvrige i møtet, understreket Frølich Holte at som økonom banker hjertet hans alltid litt fortere når noen snakker om skatt - og at han elsker skatt gjort på riktig måte. Samtidig er arbeidet med å hindre ulovlig kapitalflukt avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Oppbyggingen av store gjeldsbyrder er et faretegn og Norge vil fortsette å støtte arbeid for ansvarlig långivning. Han oppfordret alle kreditorer til å være ansvarlige i sine utlån og refererte til G20s Operational Guidelines for Sustainable Financing og UNCTAD prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak.

Lite ambisiøst sluttdokument

På onsdag ble det endelige sluttdokumentet vedtatt. Det har vært vanskelige forhandlinger preget av det dårlige multilaterale klimaet vi har sett siden 2015. Sivilsamfunnets umiddelbare reaksjon er at dokumentet er lite ambisiøst og ikke adresserer de strukturelle problemene som står i veien for oppnåelsen av bærekraftsmålene. Det er spesielt kritisk at man ikke kommer til enighet om et mellomstatlig skatteorgan, en gjeldsslettemekanisme, bedre handelsregler og at bærekraftsmålene mantra “leave no one behind” ikke er referert i teksten.

ForUMs medlemsorganisasjoner har hatt flere møter med internasjonalt sivilsamfunn for å planlegge veien framover og legge planer for hvordan neste års FfD-Forum kan svare på utfordringene som ligger foran oss.