I dag lanserer Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Spire, Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet politikknotatet Den nødvendige omstillingen - Innspill til hvordan Norge kan bidra til at FNs bærekraftsmål om ansvarlig produksjon og forbruk nås innen 2030. De rike landene har forpliktet seg til å gå foran i arbeidet med mål 12 - ett av målene Norge har størst utfordringer med å nå.
Ansvaret ligger hos Regjeringen
Skulle alle mennesker ha samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen, ville vi trenge 2.7 jordkloder. Det er derfor helt nødvendig at vi endrer forbruket vårt for å nå mål 12 innen 2030. For å klare en slik omstilling kan ikke ansvaret legges utelukkende på enkeltmennesker og næringslivet. Det trengs politiske tiltak med effekt i hele produksjonskjeden og på måten vi forbruker på.
- For å endre bruk og kast-samfunnet trengs en ambisiøs politikk. Regjeringen må ta grep så det blir enklere for næringslivet og forbrukere å tilby og velge bærekraftige alternativer, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.
Regjeringen har i sin plattform uttalt “at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre.” I en sirkulær økonomi er ressursbruken og avfallsmengden liten. Hele produksjonskjeden legger opp til høy ressursutnyttelse og lang holdbarhet, og avfall brukes i produksjon i stedet for nye ressurser. Organisasjonene fremhever at for at Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi trengs politiske tiltak langt ut over avfallshåndtering. En satsing på sirkulær økonomi må endre strukturer som legger opp til bruk og kast. I innspillet foreslås konkrete tiltak for å redusere avfallsmengden og utnytte ressursene bedre.
Fra forbruk til gjenbruk
I dag er det dyrt å reparere eller leie en gjenstand i stedet for å kjøpe nytt. Momskutt på reparasjoner og på utleie av klær, sko, sports- og turutstyr, elektronikk og verktøy kan gjøre disse tjenestene mer attraktive, og gjøre det enklere for handelsnæringen å bli med på omstillingen. Lang reklamasjonsrett på flere varer enn i dag vil i tillegg senke terskelen for at forbrukere reparerer det de har, og være et insentiv for at produsenter selger varer som holder lenge.
- Momskutt på reparasjoner og utleie sammen med lang reklamasjonsrett på flere varer er eksempler på konkrete grep som bør være en del av Regjeringens politikk for sirkulær økonomi og bærekraftsmål 12, sier Tønnessen-Krokan.
Matsvinn
For å oppnå bærekraftig produksjon og forbruk må vi skape minst mulig avfall. Avfall er ressurser som går tapt, som forsvinner ut av kretsløpet og blir til et problem. Hvert år kastes rundt 350 000 tonn spiselig mat i Norge. Å halvere matsvinnet i verden innen 2030 er delmål 3 under bærekraftsmål 12. Samarbeidet mellom regjeringen og en rekke aktører i matbransjen har bidratt til en reduksjon i svinnet i Norge, men det er fortsatt et stykke igjen til målet. En matkastelov som pålegger alle aktører i matvarebransjen å donere spiselig mat som ikke selges, vil kunne bidra til å redusere svinnet ved å forplikte flere. Matsentralene distribuerer i dag en stor del av den spiselige overskuddsmaten, og har en nøkkelfunksjon for å redusere matsvinnet.
- Skal matsvinnet reduseres yttelrigere må alle aktører i matvarebransjen donere spiselig mat som ikke selger. Matsentralene donerer spiselig mat som ikke selges, og bør nå få forutsigbar finansiering, sier Tønnessen-Krokan.
Plast
For å leve opp til ambisjonene om sirkulær økonomi trengs tiltak som gjør at næringsliv og forbrukere skaper mindre avfall, og at eventuelt avfall ikke gjør skade på naturen. ⅓ av all plast forsvinner i dag ut fra materialkretsløpet og ender opp i naturen. Hvert år tilføres havet 8 tonn søppel. Dette er et stort globalt problem, som krever handling både internasjonalt og nasjonalt. Derfor foreslår organisasjonene at Norge arbeider for en bindende internasjonal avtale om marin forsøpling med et globalt nullutslippsmål innen 2030.
- I tillegg til å jobbe for en internasjonal bindende avtale om marin forsøpling, bør Regjeringen innføre en nasjonal produsentansvarsordning for alle plastprodusenter og -importører for gjenvinning en vesentlig reduksjon av plast som forsvinner ut av systemet, så vel som bedre ressursutnyttelse gjennom høyere gjennvinningsgrad, avslutter Tønnessen-Krokan.
Skal Norge bidra til å nå bærekraftsmål 12 om bærekraftig produksjon og forbruk, er forbruksendringer på hjemmebane helt nødvendig. Regjeringens intensjon, og næringslivets initiativ for å legge om til en sirkulær økonomi, viser at det finnes vilje. Nå trengs politikk for å følge opp de gode intensjonene og støtte næringsliv og forbrukere i den nødvendige omstillingen.