Noen timer før statsbudsjettet ble lagt fram kom en ny rapport fra FNs klimapanel. Den viser at 2°C global oppvarming er farligere enn antatt og at det er svært viktig at oppvarmingen ikke overstiger 1,5 grader. Dagens norske klimapolitikk har et mål som sikter på tre grader og en praksis som styrer oss mot fire, ifølge forskningsinstitusjonen Climate Action Tracker.
Norge kan styre unna katastrofen og mot 1,5-gradersmålet, som fortsatt kan nås. Da må regjeringen levere et mer ambisiøst budsjett, mener Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner:
- Togradersmålet har vært vår øvre grense for trygghet. Dagens rapport fra FNs klimapanel viser imidlertid at 1,5-gradersmålet er det eneste ansvarlige å sikte mot. Det framgår ikke av regjeringens forslag til statsbudsjett. Med dagens budsjett har vi ikke en sjanse å nå Norges nåværende mål om å kutte 40% av våre utslipp før 2030, et mål som allerede er for lite ambisiøst, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan fra Forum for utvikling og miljø.
Hun påpeker at klimabistanden regjeringen nå foreslår bare såvidt ser ut til å nå opp til nivået det lå på før regjeringens store kutt i klimafinansiering i 2014.
- Nå må Stortinget og Regjeringen samle seg for å melde inn et nytt mål om minst 53 prosent kutt av norske klimagassutslipp innen 2030, i tillegg til en mangedobling av klimafinansieringen. Kun slik kan vi se kommende generasjoner i øynene og si at vi tok vårt ansvar, sier hun.
Sammen med ledere for 14 andre organisasjoner påpeker Tønnessen-Krokan dette i en kronikk i Dagbladet i dag.
Gjennom Parisavtalen er rike land forpliktet til å gi bistand til klimagasskutt, tilpasning, og skader i utviklingsland som allerede er hardt rammet. Skal 1,5-gradersmålet nås, må alle land kutte mye i sine utslipp, men de rike landene som har sluppet ut mest og har mest kapasitet til å gjøre noe, må kutte mest.
Den norske klimafinansieringen til utviklingsland har siden 2014 blitt kuttet drastisk, viser en rapport, "Counting what counts", fra ForUM og andre organisasjoner lansert i november i fjor. Dagens norske klimapolitikk baserer seg på å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Mye av de planlagte kuttene baseres i tillegg på å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. En ny rapport fra Stockholm Environment Institute skrevet på oppdrag av ForUM og medlemmer, "Norway's fair share of meeting the Paris Agreement" viser at dette er for lite: Norge må kutte 53% nasjonalt innen 2030 og mangedoble klimafinansieringen om vi skal bidra til at 1,5-gradersmålet nås.
Regjeringen foreslår å bruke 3,4 milliarder på internasjonalt klimaarbeid over Klima- og miljødepartementets budsjett neste år. I tillegg foreslås det å bruke nær 2,6 milliarder på miljø- og klimaarbeid over Utenriksdepartementets budsjett. Forum for utvikling og miljø understreker at det er flere viktige satsninger i budsjettet, blant annet:
- 200 millioner kroner ekstra for å bevare regnskogen som utgjør tilsammen 3,2 milliarder kroner
- økningen i bistand til fornybar energi
- økningen på 250 millioner kroner til marin forsøpling
- 60 millioner mer til klimasmart landbruk og matsikkerhet.
Det er likevel ikke nok, mener Forum for utvikling og miljøs medlemsorganisasjoner.
Naturvernforbundet betegner budsjettforslaget som uansvarlig plasterpolitikk. Regjeringen bommer på egne klimamål, sier Kirkens Nødhjelp. Og andre tiltak kan undergrave klima- og skogsatsningen: Regjeringen kutter støtten til nasjonalt skogvern, påpeker Sabima. Effektive tiltak mot bruk av palmeoljediesel på norske veier mangler, sier Regnskogfondet. Dessuten satser regjeringen fortsatt tungt på langsiktige oljeinvesteringer som vil binde oss til høye utslipp langt inn i framtiden: For eksempel foreslår regjeringen å tredoble bevilgningene til seismikk for oljeleting i nordområdene, sier WWF.
En sprikende politikk kan koste oss dyrt, mener Forum for utvikling og miljø, som sier Norge må gjøre mer for å nå klimamålene:
- Det vil koste å kutte klimagassutslipp hjemme og hjelpe fattige land med å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringer, Men det er vil koste mye mer å la være. Da overlater vi regningen til våre barn og barnebarn. Vi kan ikke forhandle med naturens tålegrense, sier Tønnessen-Krokan.