Styrker matsikkerheten

Antall mennesker som sulter økte i fjor. Nå styrker regjeringen satsingen på matsikkerhet og ernæring. -Det er vi veldig glade for, sa Forum for utvikling og miljø til utviklingsminister Nikolai Astrup i går.

13.02.2018 | Utrydde sult

Etter mange års nedgang i antallet som sulter, var det en økning fra 2016 til 2017.

Forum for utvikling og miljøs (ForUMs) matsikkerhetsgruppe, der en rekke organisasjoner deltar, har lenge tatt til orde for å styrke den politiske prioriteringen av norsk bistand til landbruk og ernæring. Det ga resultater i fjor: KrF sin utviklingsmelding fra 2016 var tydelig på at matsikkerhet må prioriteres for å oppnå fattigdomsbekjempelse. I tråd med dette ble det vedtatt en flertallsmerknad i Stortinget i 2017 om styrket innsats for matsikkerhet.

Nå trapper regjeringen opp støtten til matsikkerhet og ernæring. Det er ForUM veldig glad for. I desember sendte ForUMs matgruppe et innspill til utenriksministeren med forslag til prioriteringer innen matsikkerhet, ernæring og landbruk.

Norges nye utviklingsminister Nikolai Astrup inviterte i går forskere, næringsliv og sivilsamfunnet til møte om matsikkerhet og ernæring. En opptrappingsplan skal være klar innen 1. mars, og en ny handlingsplan/strategi skal foreligge før sommeren.

Se under innlegget daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM) holdt på vegne av ForUMs matsikkerhetsgruppe under møtet med utviklingsministeren.

Talepunkter til konsultasjonsmøte med utviklingsminister Nikolai Astrup 12.02.18

Takk for muligheten og initiativet. Forum for utvikling og miljø er et nettverk av 50 norske organisasjoner som samarbeider om bærekraftsmålene inkludert matsikkerhet. Vi har jobbet for en handlingsplan på matsikkerhet og ernæring i flere år, og er veldig glad for at regjeringen nå har tatt nødvendige grep. Sivilsamfunnet ønsker å være en konstruktiv partner i arbeidet med å vurdere hva som fungerer og ikke fungerer og hvordan vi kan bruke midlene som er til rådighet på en smart måte. Samarbeid sivilsamfunn, næringsliv, myndigheter og forskning er nøkkelen.
815 millioner mennesker sulter, mens nesten 2 milliarder lider av feil- eller underernæring med mangel på viktige mineraler og vitaminer. Dette er en bekymringsverdig økning. De fleste av de som sulter i verden i dag er selv matprodusenter. Underernæring er bakenforliggende årsak for nesten halvparten av alle barnedødsfall under fem år. Hvert fjerde barn under fem år er såkalt «stunted», altså mentalt og fysisk veksthemmet på grunn av for dårlig ernæring. Tilgang på næringsrik mat er en fundamental menneskerettighet, og brudd på denne retten får enorme konsekvenser for både individer og samfunn.
Bærekraftsmålene er rammeverket vårt, viktig å se synergier. Matsikkerhet er et viktig mål i seg selv men også essensielt for å oppnå målene om helse og utdanning. Riktig og nok ernæring er nødvendig for at barn skal ha læringsutbytte på skolen. Måten vi produserer mat på må være bærekraftig og klimasmart om vi skal nå SDG13. Ikke minst må likestillingsperspektivet ivaretas.
Nedadgående satsting på matsikkerhet er en stor utfordring. Matsikkerhetsstrategien 2013-2015 var en god strategi, men etter at den ble faset ut har matsikkerhet og ernæring falt mellom flere stoler og fremstått som fragmentert. Redd Barna lanserte for eksempel i fjor en rapport som viste at ernæring fortsatt ikke er tydelig i norsk utviklingspolitikk. Forskerne fra Fafo og HiOA peker på at det mangler en tydelig koordinering og ingen har et overordnet ansvar. Derfor er det fint å se at innsatsen nå trappes opp.
Vi mener det er stort potensial for å oppskalere satsingen på matsikkerhet og ernæring med gode resultater. I flere av Norges samarbeidsland er opp mot 80 % av befolkningen småbønder og/eller gjetere, som hovedsakelig driver selvbergingslandbruk. Her er det potensial til å skape bærekraftige arbeidsplasser til de millioner av unge afrikanere som trenger jobb. Bøndene må ses på som det de er : entreprenører. Vekst i landbruket er 2-4 ganger mer effektivt for å bekjempe fattigdom enn vekst i andre sektorer, ifølge Verdensbanken og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det er behov for investeringer i landbruket, tilgang til kapital, ressurser, opplæring, organisering og markeder for bøndene.
Norge har potensielt stor merverdi på både landbruk, fiskeri og akvakultur. Vår erfaring fra felt er at Norges samvirkemodell er en stor inspirasjon for bønder i Afrika. Vi har også en unik kompetanse på havbruk og akvakultur. Berømme regjeringen for den viktige havsatsningen. Bærekraftig fattigdomsbekjempelse, sunne hav, matvaresikkerhet og ernæring må være overordnede mål for innsatsen. Vi gleder oss til å jobbe sammen med dere om landbruk og akvakultur i kunnskapsbanken.
Vi vet at verden står ovenfor en dramatisk reduksjon i matproduksjonen som følge av klimaendringer. Matproduksjon kan ikke ses isolert fra klima og miljø. Bærekraftig matproduksjon, klimasmart landbruk og bruk av fornybar energi innen landbruket må prioriteres. Relatert til dette er viktigheten av å tenke langsiktig. Norge er en stor humanitær aktør, og mer fokus bør være på å øke motstandsdyktighet hos bønder og lokale ®ionale mekanismer for matsikkerhet enn å slukke branner…
Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har mange års erfaring med å implementere kostnadseffektive prosjekter med gode resultater i utviklingsland. Vi har gode partnere og nettverk i mange av Norges prioriterte land, og ser fram til videre samarbeid.

Bærekraftsmål 2

Med mål 2 har verdens ledere forpliktet seg til å "Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk".

Delmål:

2.1 Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, blant andre spedbarn, tilgang til trygg, ernæringsmessig fullgod og tilstrekkelig mat hele året.

2.2 Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som gjelder veksthemming og avmagring hos barn under fem år, samt ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende mødre og eldre personer.

2.3 Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket.

2.4 Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet.

2.5 Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantelagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likelig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet.

2.a Øke investeringene, blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid, i infrastruktur på landsbygda, forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, teknologiutvikling og opprettelse av genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene.

2.b Korrigere og hindre handelsbegrensninger og -vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende virkning, i samsvar med mandatet for Doha-runden.

2.c Vedta tiltak for å sikre at markedene for matvarer og deres biprodukter virker etter sin hensikt, og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å bidra til å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene.