I den nye regjeringserklæringen sier regjeringen at den vil ha “tydelige resultatmål” i alle bistandsprogrammer, og at bistanden skal være “effektiv og resultatorientert”. Men regjeringen stiller ikke på langt nær like store krav til seg selv når det gjelder resultatmåling, sier Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske organisasjoner.

- Det er på tide regjeringen regjeringen retter speilet mot seg selv og sitt eget globale fotavtrykk, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder for Forum for utvikling og miljø.

Hodeløs bistand

Innen 2030 skal verden ha nådd FNs 17 ambisiøse bærekraftsmål. Målene favner alt fra fattigdomsreduksjon, ren energi til alle, bevaring av biomangfoldet og redusert ulikhet. Det er bred politisk oppslutning om bærekraftsmålene i Norge, som regjeringen vil skal være førende for utviklingspolitikken. ForUM og andre organisasjoner har i en årrekke krevd at Norge presenterer en handlingsplan for hvordan Norge skal nå målene innen 2030. Slike planer er på plass i både Sverige, Finland og Danmark. Stortinget har bedt om det, og Høyre programfestet det i 2017, men regjeringen nøler likevel med å lage en slik plan.

- Vi har altså målene, men ingen plan for hvordan de skal nås. Uten en plan og med kun svært overordnet rapportering, er det vanskelig for oss å se hvordan Norge skal kunne måle sitt eget fotavtrykk og over tid sikre at utviklingspolitikken er konsekvent og samstemt for bærekraftsmålene, sier Tønnessen-Krokan. Hun frykter at politikken for bærekraftsmålene bærer mer preg av å bære staur enn av en planmessig innsats mot felles mål.

I dag rapporterer regjeringen på arbeidet med bærekraftsmålene i et eget kapittel over statsbudsjettet. ForUM har tidligere kritisert regjeringens rapportering for å være selektiv.

- Regjeringen arbeider for god resultatmåling i bistanden, men stiller knapt krav til måling av egen innsats for bærekraftsmålene. Vi hadde håpet å se at den nye regjeringserklæringen lovet en handlingsplan for FNs bærekraftsmål, sier Tønnessen-Krokan.

Vanskelig å avdekke inkonsekvens

Mangelen på en handlingsplan gjør det også vanskelig å avdekke inkonsekvenser i utviklingsarbeidet.

-Det er et kjent paradoks at Norge for eksempel satser på olje og samtidig bekymrer seg for farlige klimaendringer, og eksporterer militærmateriell til land som kriger i Jemen samtidig som vi driver humanitær bistand for å motvirke de verste konsekvensene av den samme krigen, sier Tønnessen-Krokan. -Utviklingspolitikken er selvsagt full av dilemmaer, men disse dilemmaene må på bordet slik at man kan foreta de prioriteringene som må til for å nå bærekraftmålene innen 2030.

Forum for utvikling og miljø mener det er positivt at Granavolden-erklæringen legger opp til at den årlige rapporteringen på samstemt politikk for utvikling skal baseres på jevnlige eksterne vurderinger. Spørsmålet er hva denne rapporteringen skal måles opp imot.

- Det må være et minstekrav at regjeringen gjør opp status i form av en baseline, og legger en plan for hvordan den skal nå bærekraftsmålene, sier Tønnessen-Krokan.