Etter andre verdenskrig har økonomisk ulikhet økt i så godt som alle land i verden, men i ulik hastighet. Trenden gjør seg gjeldende også i Norge. ForUM og flere medlemsorganisasjoner har utarbeidet en policy-brief som belyser ulike aspekter ved ulikhet, og hvordan Norge må styrke arbeidet for å nå bærekraftsmål 10 om å redusere ulikhet både i og mellom land.
Mer rikdom på færre hender
- Antall dollarmilliardærer er fordoblet siden finanskrisen, og stadig mer rikdom konsentreres på færre hender. Samtidig betaler de rikeste i verden mindre skatt enn noen gang før. Dette er negative trender som må snus dersom vi skal nå bærekraftsmål 10, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM.
− Norge har en omfattende satsing på oppbygging av skattesystemer, og det er svært positivt, sier Sund-Henriksen. − Norge bør ta en global lederrolle i kampen mot kapitalflukt og for nasjonal ressursmobilisering. Økte skatteinntekter vil gjøre stater i stand til å styrke velferdstilbudet for innbyggerne.
Selvforsterkende
Ulikhet er selvforsterkende. Barn av foreldre med lav utdanning gjør det dårligere på skolen enn barn av foreldre med høy utdanning, og ender oftere opp med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet.
− Ulikhet går i arv. Derfor er det ekstra viktig at utdanningsbistanden bygger inkluderende skolesystemer, og at skolen er gratis, sier Sund-Henriksen. − Gode kvalitetstjenester som utdanning, helse, vann, pensjon og barnetrygd som er tilgjengelige for alle, er den beste investeringen et land kan gjøre, understreker hun.
Svekker limet
Store ulikheter utfordrer tilliten mellom innbyggerne i et land, som er selve livet i samfunnet. Økt mistillit bidrar til fragmentering og gjør politisk samarbeid i og mellom land vanskeligere.
− Skrinnere kår for samarbeid er særlig alvorlig når det kommer i kombinasjon med innskrenket handlingsrom for både sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger og stater, sier Sund-Henriksen. Hun mener dette er en viktig grunn til at Norge må trappe opp både den økonomiske og politiske støtten til sivilsamfunn og internasjonal fagbevegelse.
− Skal verdenssamfunnet nå bærekraftsmålene, trenger vi alle mann på dekk. Da må man treffe målrettede tiltak som gjør at alle får like muligheter til å bidra, at ingen etterlates, og at sivilsamfunnet får spille sin rolle som vaktbikkje. Det får vi ikke til med stadig økende forskjeller som bakteppe, avslutter Sund-Henriksen.