Klimaendringene forverrer ekstremvær. I fjor på denne tida skapte syklonen Idai en humanitær krise i Mosambik som berørte mer enn 1,5 million mennesker. Halvparten av dem var barn. Klimaendringene truer barns utvikling, utdanning, matsikkerhet, helse og overlevelse.

Klimaendringene kan hindre barns skolegang i utviklingsland

Under syklonen i Mosambik ble også skoler ødelagt. Når skoler blir ødelagt av ekstremvær fører det til at mange barn må avbryte skolegangen og noen returnerer aldri til skolebenken. I utviklingsland opplever barn i jordbruksfamilier at tørke og varmebølger skaper problemer for utdanningen. Slike hendelser kan ødelegge avlinger og dermed gjøre at det blir for dyrt for familien å sende barna på skole.

1,5-gradersmålet er viktig for matsikkerheten

Barn bærer den største byrden skapt av sult og mangelfull ernæring, ifølge UNISEF. FNs klimapanel er klare på at klimaendringene allerede påvirker matsikkerheten, for eksempel i tørre områder i Afrika, og i fjellområdene i Asia og Sør-Amerika. Klimaendringene kan i verste fall føre til at opp mot 188 millioner flere mennesker går sultne. Konsekvensene for matsikkerheten blir betydelig verre dersom vi ikke klarer begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

De yngste og fattigste barna er mest utsatt for klimarelaterte sykdommer

Barn under fem år bærer i dag anslagsvis 88 prosent av byrden knyttet til sykdommer som skyldes klimaendringene. Klimaendringen påvirker barns helse i form av varmestress, forverret luftkvalitet, endrede sykdomsmønstre, klimasensitive infeksjoner, dårligere matsikkerhet, og psykiske og mentale konsekvenser av ekstremvær, ifølge forskningsartikkelen Global Climate Change and Children’s Health.

Barn vil for eksempel oppleve de mest dødelige konsekvensene av luftveissykdommer. Barn puster dobbelt så fort som voksne og er dermed mer utsatt for luftforurensning, noe som øker sannsynligheten for å utvikle astma og lungebetennelse. Barn er også mer utsatt for sykdommer som smitter gjennom drikkevannet, som malaria og dengue.

Det er barn i fattige land, der sykdomsbyrden allerede er størst, som kommer til å bli hardest rammet av klimarelaterte sykdommer.

Klimaendringene påvirker alle barn, men ikke alle påvirkes like mye

Over en halv milliard barn bor i områder som er ekstremt utsatt for oversvømmelse, og mer enn 160 millioner barn bor i områder ekstremt utsatt for tørke, ifølge UNISEF. Mesteparten av dem bor i verdens fattigste land, og det er disse barna som er mest utsatt for klimaendringene. Barn og familier som allerede er fattige betaler den største prisen for klimaendringene.

Norske klimautslipp truer barns framtid

WHO og UNISEFs Lancet-kommisjon rangerte verdens land for å se hvilke som skaper en god nåtid og en bærekraftig framtid for barn, og svaret er ingen. Norge topper listen som måler barns livskvalitet, men er på 212. plass på klimalisten, og havner dermed på en slunken 156 plass på bærekraftslisten. Vi har med andre ord en stor jobb å gjøre for å sikre en bærekraftig framtid der barns rettigheter er sikret.

Barna endrer verden

Avgjørelser om barns framtid tas gjerne av foreldre, myndighetene eller bedrifter. Og det kan virke som om barn har lite å si når det gjelder deres framtid. Det var kanskje akkurat derfor så mange barn og unge sluttet seg til Greta Thunberg og skolestreikene for klimahandling og en bærekraftig framtid.

Skolestreikene viser at barn og unge i dag er med på å forme verdens klimapolitikk. For eksempel så var skolestreikene og det folkelige engasjementet for klima viktig for at regjeringen kom med et nytt om mer ambisiøst klimamål i vinter. Skolestreikerne krevde 53 prosent kutt i klimagassutslippene i Norge innen 2030. Regjeringen svarte med ambisjon om å kutte minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent, men spesifiserte ikke hvor mye av kuttene de vil ta hjemme.

ForUMs konkrete krav til klimapolitikken

ForUM deler skolestreikernes krav om 53 prosent utslippskutt i Norge. Kravet baserer seg på en rapport som ForUM laget i samarbeid med tre av våre medlemsorganisasjoner og Stockholm Environment Institute. I rapporten “Norway’s fair share of meeting The Paris Agreement” har man sett på Norges utslipp og økonomiske kapasitet for å beregne vårt rettferdige bidrag til den globale klimainnstasen. Rapporten konkluderer med at Norge har et mye større ansvar enn hva vår befolkning skulle tilsi, og at vi i dag gjør altfor lite.

ForUM fronter en klimapolitikk som er utarbeidet i samarbeid en 13 av våre medlemsorganisasjoner og krever at Norge skal ta sitt rettferdige ansvar for klimakrisa.

• Norge må gjøre kutt tilsvarende 430 prosent av norske utslipp fra 1990, innen 2030, for å ta sitt rettferdige ansvar. ForUM mener at mist 53 prosent må tas i Norge, og at resten kan tas ved utslippskutt i andre land.
• Norge må bidra med opp mot 50 milliarder kroner i året til utslippskutt i utviklingsland, og 15 milliarder til klimatilpasning i sårbare land. Norge må bidra med støtte til utviklingsland for å bidra til en rettferdig global omstilling.
• Norge må bevilge penger for å adressere pågående tap og skade forårsaket av klimaendringene. I statsbudsjettet for 2020 har Norge lovet å doble sin støtte til Det grønne klimafondet, men Norge kom med denne lovnaden allerede i på klimaforhandlingene i Paris 2015. ForUM mener derfor det er på tide at Norge dobler denne støtten på nytt. De som rammes hardest av klimakrisa er de som er dårligst rustet til å håndtere klimaendringene. Denne støtten er en måte å vise solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi har bidratt til å skape.
• Norge må gjennomføre en rettferdig omstilling av oljeindustrien som bevarer befolkningens rettigheter. Velferdsstaten kan opprettholdes dersom nedtrappingen planlegges godt og skjer tidlig. Norge må lage en langsiktig strategi for omstillingen som innebærer en gradvis nedtrapping av produksjonen, stans i videre leting, og en plan for å skape minst 100 000 nye klimajobber og grønne arbeidsplasser i bærekraftige næringer. Omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.

Demokrati og deltagelse for barn og unge

Barn har rett til å bli hørt, det slår FNs barnekonvensjon fast. I klimasaken er denne rettigheten ekstra viktig, for jo yngre en er, jo lenger skal en leve med klimaendringene. Konsekvensene av klimaendringene vil forsterke seg utover århundre og forbi. Klimaendringene og skolestreikene har skapt nye arenaer for barn og unge i samfunnsdebatten, men vi ser også at når barn og unge hever stemmene med et politisk budskap, så kommer motreaksjonene. Trump gjør narr av Greta Thunberg på Twitter og vår egen Erna Solberg mener at barn bør begrense sitt engasjement for framtida til etter skoletid.

Barn har ikke streikerett, skolestreikene regnes ikke som politisk fravær, og barn blir ofte ikke tatt seriøst, men får et klapp på hodet og blir fortalt at «Åh, så fint at du engasjerer deg!». ForUM og våre ungdomsorganisasjoner jobber for at barn og unges stemme skal telle mer enn den gjør i dag.

Et viktig steg på veien er at norske myndigheter tar barnas behov for en trygg framtid på alvor, og at de implementerer ForUMs krav om at Norge skal ta sitt rettferdige ansvar for klimakrisa.