Kronikken ble publisert på E24 22. juni 2020
Forrige mandag presenterte Etikkutvalget for Oljefondet en rapport med en rekke forslag til hvordan de etiske retningslinjene for vår felles sparegris kan styrkes. Vi ser med glede at mange av våre innspill har blitt foreslått, nå må politikerne løfte ansvarligheten i fondet ytterligere.
Vi, og mange med oss har, lenge jobbet for forhåndsfiltrering som et verktøy som kan styrke fondets arbeid: At det åpnes for å sjekke selskaper for etiske normbrudd før en investering finner sted, ikke bare etter. En slik filtrering vil gi fondet muligheten til å unngå å investere i de mest uansvarlige selskapene, og vil i tillegg gjøre fondet mer klimavennlig ved å unngå de særlig klimaskadelige investeringene. Det var derfor skuffende at utvalget mener de ikke har hatt mandat til å behandle dette temaet.
Etikkutvalgets rapport uttrykker klart at «alle viktige veivalg i investeringsstrategien forankres i Stortinget». Når utvalget ikke har sett det som sitt mandat å vurdere tiltak i investeringsstrategien, er det fordi de har begrenset seg til én spesifikk del av ansvarlighetsarbeidet, de etiske retningslinjene. Det gir samtidig politikerne mulighet til å komme på banen. Bankens arbeid med risikovurderinger og utvelgelse av selskaper er også en del av ansvarlighetsarbeidet, og det blir nå opp til regjeringen og Stortinget å se dette som en helhet.
Premisset for bankens arbeid er at en god investeringsstrategi forutsetter ansvarlighet. Uansvarlige selskaper utgjør en økonomisk risiko, og forhåndsfiltrering er et verktøy som kan gi forvalterne i fondet et enda bedre utgangspunkt for å redusere denne. I Norden har investorer som Storebrand og Axa Investment Management allerede tatt i bruk forhåndsfiltrering i sitt eierskapsarbeid, og det er ingenting i veien for at Oljefondet skal følge etter.
Ved å innføre forhåndsfiltrering kan Stortinget på ny sikre at SPU setter standarden for ansvarlige investeringer. Fondet har de siste årene styrket sin profil som en ansvarlig långiver, gjennom investeringer i statsobligasjoner. Dette viser at løpende filtrering er et viktig verktøy for å sikre ansvarlighet.
Vi er overrasket og skuffet over den passive holdningen utvalget viser til klimakrisa vi står overfor. Utvalget foreslår ingen endringer i det såkalte klimakriteriet, og legger til grunn at det må få tid til å virke. Det er lite som tyder på at vi kan forvente hyppig benyttelse av klimakriteriet, eller at det har blitt enklere å operasjonalisere den siste tiden. Vi håper derfor at Stortinget presiserer kriteriet og åpner for at porteføljen kan justeres slik at den er i tråd med Parisavtalen.
Selv om forholdet mellom banken og Etikkrådet er adressert, unngår utvalget å diskutere den viktigste utfordringen mellom de to: Bankens mulighet til å overprøve rådets vurderinger står fast. Uttrekk skal være en siste utvei. Det betyr at rådet allerede har vurdert om det er mulig å endre et selskaps adferd gjennom andre verktøy, som for eksempel dialog eller observasjon. Når rådet likevel anbefaler uttrekk er det fordi selskapet ikke viser tegn til endring og fordi normbruddet anses som så alvorlig at det bryter med de etiske retningslinjene. Hvis banken ikke følger Etikkrådets anbefalinger må det ligge tunge, etiske vurderinger til grunn, og disse vurderingene må offentligheten få vite om.
Det er positivt at utvalget foreslår å styrke Etikkrådets arbeid med to nye stillinger i sekretariatet. Samtidig viser rådets begrensede ressurser hvorfor bankens ansvarlighetsarbeid er så viktig, og hvorfor forhåndsfiltrering vil være et nyttig verktøy. Selv med styrkede ressurser vil det aldri være mulig for Etikkrådet å gjøre grundige undersøkelser av de 9000 selskapene fondet til enhver tid er investert i. Heller ikke banken har kapasitet til å ha jevnlig kontakt med mer enn rundt 1000 selskaper i året. Dersom forvalterne får muligheten til å filtrere ut de mest uansvarlige selskapene før de kommer inn i porteføljen vil det lette byrden for både fondet og Etikkrådet.
Utvalget fremmer også flere gode forslag til endringer som vi støtter. Skjerpelsen av kriteriet for atomvåpen til å favne f.eks. ubåter som frakter atomvåpen, og å legge til såkalte drapsroboter på listen over våpen vi ikke skal være investert i, er viktige signal om at retningslinjene utvikles i takt med den teknologiske utviklingen i en sektor. Det foreslås også et nytt adferdskriterium der våpenselskaper skal kunne ekskluderes hvis de har solgt militært materiell til stater som bruker våpen til systematiske brudd på folkeretten.
Videre har utvalget foreslått noen smarte grep for en mer ansvarlig forvaltning av fondet: De vil at formålet med retningslinjene skal få en egen bestemmelse, at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) skal inn i Norges Banks mandat, at rapportering om ansvarlig forvaltning tas inn som et krav i bankens forvaltningsmandat, og at kravene til samordning mellom Etikkrådet og Norges Bank blir bedre.
Etikkutvalget har foreslått flere gode, små steg mot et mer ansvarlig fond. Men det virkelige sjumilssteget vil være om fondet vurderer risikoen for etiske normbrudd allerede før man investerer i selskaper. Regjering og storting har en gylden mulighet til å ta dette steget, den sjansen må de gripe.