Denne artikkelen er skrevet av Mathias Stang, Naturpolitisk rådgiver i WWF Verdens naturfond, i forbindelse med ForUMs kampanjeuke #forNaturen 2.-5. juni
Naturen forsvinner i dag i en alarmerende fart, noe som gir enorme negative konsekvenser for oss som skal leve av den. Koronakrisen er bare ett av flere eksempler på hva vi kan oppleve når vi ikke respekterer naturens grenser.
Det haster med å snu de nedadgående kurvene for naturen, og sørge for at vi i stedet får #MerNatur. Vi trenger et globalt samarbeid for å stoppe naturkrisen, og løsningen ligger i FNs naturavtale.
Naturkrise
Dagens situasjon er kritisk: vi har mistet 60 prosent av bestandene av ville dyr på 50 år, og en million arter står i fare for utryddelse. Mange mener vi nå står ovenfor den sjette masseutryddelsen i jordas historie. Sist var da dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden.
Naturen står i en krise først og fremst på grunn av hvordan vi bruker den. Måten vi produserer mat, energi, kvitter oss med avfall og jevnt over overforbruker ressursene, ødelegger naturens hårfine balanse av ren luft, vann og liv.
Mennesker er avhengige av naturen
Alle arter, inkludert oss mennesker, er avhengige av naturen for å overleve. Den gir oss rent vann, mat, oksygen, medisiner, og den forhindrer ras og flom - for å nevne noe.
Naturen er også verdens beste klimatiltak fordi den fanger og lagrer over halvparten av alle menneskelige karbonutslipp. Naturlig karbonlagring – i skog og hei, myr, åker og eng – er altså vårt viktigste verktøy for å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren.
Natur er også økonomi. Investeringer som spiller på lag med naturen gir økt profitt og en sunnere økonomi. I tillegg: hvis naturen og dens tjenester svekkes, må vi begynne å betale for det den tidligere har gjort gratis for oss. Og det er ikke billig! Hvis vi skulle betalt for alle naturgodene - for eksempel stoppe flom, rense vann, pollinere og så videre - hadde det kostet oss over 125 tusen milliarder dollar i året. Det tilsvarer 125 ganger oljefondet årlig!
Skal naturen kunne fortsette å hjelpe oss må vi slutte å ødelegge den, og bruke den på riktig måte.
FNs naturavtale kan stoppe naturkrisen
Neste år skal verdens ledere møtes til et toppmøte om naturmangfold i Kunming, Kina. Målet er å komme til enighet om en global avtale for naturen. Avtalen skal adressere årsakene til naturtap og ha som mål at vi skal kunne leve av og i harmoni med naturen innen 2050.
Avtalen vil derfor handle om forholdet mellom mennesker og natur, og naturtiltakene som foreslås vil bygge konkret på bærekraftsmålene. Verdens natur henger tett sammen, og kan ikke reddes av noen få land. Avtalen må derfor ikke bare være ambisiøs, den må også ansvarliggjøre alle verdens land.
EU leder vei, men Norge henger etter
På tross av lovnader om høye ambisjoner har norske myndigheter foreløpig en svak og uklar posisjon til naturavtalen. EU har på sin side har gått skyhøyt ut og lover blant annet å verne 30% av verdens hav og land, i tillegg til å få på plass avskogingsfrie verdikjeder, samt at ingen investeringer som gjøres innad i EU skal bidra til tap av natur.
Norges manglende ambisjoner skyldes først og fremst at regjeringen ikke er samkjørt når det gjelder naturavtalen. Både landbruk, finans, utenriks, næring og fiskeri må være på linje i denne saken og sammen ønske et høyt ambisjonsnivå. Alle departementene må ha et tverrfaglig fokus hvor hva hver enkelt sektor kan bidra med av naturhensyn og stans i naturtap må være hovedmålet, heller enn å kun beskytte særinteresser.
I dag tenderer departementene til å gå i skyttergravene og verner om sine egne sektorer, heller enn å ta et mer helhetlig samfunnsansvar. Dette er stikk i strid med naturavtalens hovedintensjon, nemlig at naturhensyn skal tas av hele samfunnet og ikke kun hører under naturforvaltningen.
Alle sektorer blir påvirket negativt av naturtap, og alle sektorer kan tjene på at vi har mer natur!
Politisk ledelse i de ulike departementene må derfor komme sammen for å bli enige om felles og ambisiøse prioriteringer i naturavtalen.