Norge signerte 23. januar en avtale om finansiering til Det grønne klimafondet (GCF) på 800 millioner årlig frem til 2023, altså totalt en sum på 3,2 milliarder kroner. Dette er en dobling av dagens norske støtte til fondet. Likevel mener Forum for utvikling og miljø (ForUM) at denne økningen kommer for sent og er for liten:
- Forum for utvikling og miljø og våre medlemsorganisasjoner har lenge bedt Norge øke støtten til Det grønne klimafondet betraktelig. På klimaforhandlingene i Katowice i 2018 fikk Norge ros for å love en dobling av støtte til fondet. Men da det ble kjent at dette ikke var en ny dobling, men et gammelt løfte som ble gitt fra Norge helt tilbake i Paris i 2015, ble vi svært skuffet, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM.
Parisavtalen avhenger av mer støtte til Det grønne klimafondet
Det grønne klimafondet er Parisavtalens hovedmekanisme for klimafinansiering. Pengene gis ikke som lån og går både til utslippskutt og tilpasning. Trump har trukket USAs støtte til fondet, og fondet har derfor et stort behov for mer finansiering. I Katowice fikk Norge ros for å love en dobling av støtten til fondet. Rosen ble imidlertid til ris da det ble kjent at dette ikke var en ny dobling, men et gammelt løfte fra Paris i 2015. Sund-Henriksen peker på at verden ikke vil nå Parisavtalens klimamål om ikke utviklingslandene er med.
- Utviklingslandene er helt avhengig av en drastisk økning i klimafinansiering om de skal greie å kutte sine utslipp og tilpasse seg klimaendringene som allerede skjer. Norge har også et stort historisk ansvar for klimaendringene, og har derfor et stort ansvar for at Parisavtalen nås. Derfor har ForUM og våre medlemmer bedt om en ny dobling av den norske finansieringen til Det grønne klimafondet, fra 800 millioner årlig til 1600 millioner kroner årlig. Med tanke på hva som trengs av klimafinansiering for å nå Parisavtalen, hadde dette vært et viktig og riktig bidrag fra Norge i et år der verden trenger å se betraktelig høyere klimaambisjoner fra alle land, sier Sund-Henriksen.
Viser til beregninger av Norges rettferdige andel av Parisavtalen
ForUM-fellesskapets krav om økt norsk klimafinansiering baserer seg på beregninger fra rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement, skrevet av Stockholm Environment Institute. Rapporten anslår hva Norges rettferdige bidrag til den internasjonale klimadugnaden bør være for å nå målene i Parisavtalen, og hvordan klimakrisen kan løses på en måte som også sørger for bærekraftig utvikling for verdens fattige. Norges historiske ansvar for å ha skapt klimaproblemet og vår økonomiske kapasitet til å bidra til klimaløsningene ligger til grunn for beregningen.
Konklusjonen i rapporten er at Norge innen 2030 må kutte sine utslipp med 233 millioner tonn CO2. Med andre ord: Norge må redusere sine utslipp med 430 prosent sammenlignet med 1900-nivået for å kutte i tråd med sin rettferdige andel. Norge har i dag mål om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Rapporten anslår at Norge må øke dette målet til minst 53 prosent for å være i tråd med vårt rettferdige bidrag. Disse kuttene må tas nasjonalt. Resten av de 430 prosentene kutt skal oppfylles ved å finansiere utslippsreduksjoner i andre land.
Rapporten ser også på Norges rettferdige andel av å støtte utviklingsland med å tilpasse seg de klimaendringene som allerede skjer. Konservative anslag viser at Norge må bidra med nærmere 15 milliarder kroner i året til klimatilpasning. Dette kommer i tillegg til klimafinansieringen til utslippsreduksjon.
- Norge er altså ikke i nærheten av å levere på vår rettferdige andel av den globale klimadugnaden, avslutter Sund-Henriksen, som forventer å se høyere klimaambisjoner fra Norge i 2020.