Onsdag kom nyheten om at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) for første gang har brukt kriteriet om klimagass-utslipp til å ekskludere fire selskaper fra fondet. Samtidig ble det kjent at fondet også har brukt de skjerpede kriteriene rundt kullproduksjon til å ekskludere ytterligere fem selskaper, blant annet den tyske energigiganten RWE og gruveselskapet Glencore.

Avgjørelsen er en stor seier for sivilsamfunnet, som i mange år har presset på for at SPU skal trekke seg ut av klimaverstinger. Gjennom å trekke seg ut fra disse selskapene sender fondet et tydelig signal om at det er etisk uforsvarlig å fortsette å investere i selskaper som ikke bare bidrar til klimakrisen, men som heller ikke gjør nok for å endre sin adferd. Med andre ord; hvis et selskap ikke tar grep for å redusere utslippene kan de risikere å forsvinne ut av fondet.

Brist i systemet

Samtidig avslører prosessen bak utestengelsene flere strukturelle brister i fondets arbeid med ansvarlighet. Det har gått fire år siden klimakriteriet kom inn i Etikkrådets rammeverk, men først nå tas det i bruk. Det er ikke fordi det ikke har vært selskaper som har brutt kriteriet tidligere, men fordi det har vært en drakamp mellom NBIM og Etikkrådet om hvordan kriteriet skal tolkes.

At det har tatt så lang tid å ta i bruk kriteriet kan forklares på to måter. Det ene er at kriteriet i seg selv kanskje er vanskelig å operasjonalisere. Men enda viktigere er det at rolleavklaringen mellom banken og Etikkrådet ganske enkelt ikke er god nok. Her er det viktig å forstå Etikkrådets funksjon: Rådet skal ikke ta hensyn til økonomiske argumenter, men derimot kun ta stilling til om selskapers adferd er forenelig med de etiske prinsippene som stortinget har lagt for fondet.

Det er derimot ikke Etikkrådet som fatter beslutninger om utestengelse, her har Norges Banks hovedstyre det siste ordet. Og nettopp her finner vi en brist i fondets rammeverk for ansvarlighet: Avgjørelser om uttrekk kan skje på økonomisk grunnlag, gjennom nedsalg, eller gjennom å ekskludere selskaper for brudd på retningslinjene. Avgjørelsen om nedsalg ligger, naturlig nok, hos de dyktige forvalterne i Norges Bank. Ekspertene får ta avgjørelsen om nedsalg. Men avgjørelsen om utestengelse, som i utgangspunktet skal baseres på etiske vurderinger, fattes ikke av de som er eksperter på etikken. Dette problemet har hengt ved fondets ansvarlighetsarbeid så lenge et slikt arbeid har eksistert, og det er på høy tid at det snart løses.

Hva snakker de om?

Det tok altså flere år før Norges Bank og etikkrådet klarte å enes om en forståelse av klimakriteriet. Behandlingen av RWE-saken viser at Etikkrådet allerede i mars 2018 anbefalte uttrekk basert på klimakriteriet. Banken valgte å ikke realitetsbehandle dette på grunn av «usikkerhet om forståelsen av de klimarelaterte kriteriene». Banken overprøvde altså Etikkrådet, ekspertenes, vurdering. Når RWE likevel ble utestengt var det på grunn av brudd på kullkriteriet.

På disse to årene har ikke vi, eierne av fondet, fått noen informasjon om saken. Vi, du og jeg som eier fondet, har ikke kunnet spørre hvilke vurderinger som lå til grunn for at banken overprøvde ekspertenes anbefaling til å handle på de retningslinjene som stortinget, folkets representanter, har sagt at selskaper skal følge. Vi vet ikke hvordan dialogen foregår mellom banken og Etikkrådet, og vi vet ikke hvilken dialog fondet har med selskapene som er under søkelyset. Her svikter fondet sitt forvalteransvar. De forvalter pengene på vegne av alle oss som eier fondet, og har et ansvar for at vi som eiere er informert om hvordan pengene våre investeres. Når det mistenkes at et selskap ikke følger retningslinjene må vi som eiere holdes orientert, vi kan ikke bare få fasiten i etterkant. Vi må vite hva de snakker om, ganske enkelt fordi det er våre penger de styrer.

Frakoblet Etikkråd

I forskriften om fondets mandat står det at banken skal søke å etablere en «kjede av virkemidler i arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet». Begrepet tilsier at det skal være en metode for arbeidet, hvor det ene verktøyet følger det andre. Men slik det er nå er Etikkrådet frakoblet fra denne kjeden. Og vi som er eiere er frakoblet dialogen mellom banken og Etikkrådet. Det er uakseptabelt, og må endres.

I fjor satte Finansdepartementet ned et etikkutvalg, som blant annet skal se på de etiske kriteriene og virkemidlene som ligger til grunn for fondets ansvarlighetsstrategi. Det er ventet at utvalget vil levere sin rapport i juni. Da bør utvalget fremme tiltak som tydeliggjør Etikkrådets rolle, og som gir oss som eier fondet innsyn i hva som egentlig skjer når selskaper mistenkes for å bryte fondets retningslinjer.