Klimarettferdighet innebærer at land som har et stort historisk ansvar for klimaproblemet, samt stor økonomisk kapasitet til å bidra, gjør en ekstra innsats for å nå målene i Parisavtalen.
12. desember fyller Parisavtalen fem år, og igjen ber FN landene om å heve sine ambisjoner for å gi verden en mulighet til å nå 1,5-gradersmålet. 14 norske organisasjoner har skrevet et brev til Erna Solberg med to krav til Norge. Vi krever at Norge:
1. Gir 65 milliarder kroner til klimatiltak som støtter fattige land i å håndtere klimaendringene.
2. Setter i gang en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon.
Rammet av fire tropiske sykloner på én måned
Klimaendringene rammer de fattigste landene, som har bidratt minst til klimakrisa, hardest. Denne høsten er Filippinene rammet av gjentatte tropiske sykloner som har forårsaket massive ødeleggelser. På én måned rammet hele fire sykloner innbyggerne på Filippinene.
Patricia Mungcal jobber for det nasjonale rådet for kirker på Filippinene og forteller at de gjentatte syklonene har ført til sult og hjemløshet. Mange har mistet livet.
– Klimarettferdighet betyr at de landene og bedriftene som har forurenset mest, bidrar mest både ute og hjemme, sier Patricia som støtter kravene til den norske regjeringen.
Klimaendringene skaper allerede massive tap og ødeleggelser rundt om i verden. Norge må bidra til utslippskutt og tilpasning både nasjonalt og internasjonalt for å begrense fremtidig tap og skade.
Omstilling av norsk økonomi bort fra olje
Norge er at av de få landene som meldte inn nye klimamål inne fristen i februar i år. Norges ferske klimamål innebærer å kutte 50-55 prosent av utslippene innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Målet er ambisiøst, men det skorter på gjennomføringen.
Norge vil ikke nå klimamålene verken i 2030 eller 2050. Faktisk vil vi bare være halvveis til målet i 2030, ifølge en fersk rapport fra DNV GL. Oljeinntektene vil stupe, viser den samme rapporten.
Det er på tide å omstille norsk økonomi vekk fra olje- og gassproduksjon, og satse på nye grønne næringer. Tall fra NHO og Sintef viser at det kan skapes langt over 100 000 arbeidsplasser innen grønne næringer som havvind, hydrogen, skipsfart, sirkulærøkonomi, biodrivstoff, tang og tare og bærekraftig fôrproduksjon.
Krever en tidobling av klimastøtten til utviklingsland
Norges rettferdige bidrag til klimadugnaden er så stort, at uansett hvor mye vi kutter hjemme, må vi også bidra til utslippskutt i andre land. Norge må bidra med 65 milliarder kroner årlig til klimatiltak i utviklingsland for å hjelpe landene å kutte utslipp og tilpasse seg et endret klima, ifølge rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement». Dette er nær en tidobling av dagens norske klimafinansiering.
Verken Parisavtalen eller bærekraftsmålene kan innfris uten at rike land som Norge finansierer klimatiltak i utviklingsland. Behovet kan ikke dekkes av bistandsmidler alene. Derfor må vi tenke nytt om hvordan midlene kan skaffes til veie. Ved å avskaffe klimafiendtlige ordninger og øke klimavennlige avgifter er det fullt mulig å skaffe til veie 65 milliarder kroner, ifølge en fersk rapport fra Kirkens Nødhjelp.
Klimarettferdighet nå
Norge har tjent seg rik på olje og gass. Nå må vi omstille økonomien for å henge med i overgangen til fornybarsamfunnet. Og vi må bruke av vår rikdom til å hjelpe sårbare land med å handtere klimaendringene - det er vårt rettferdige ansvar. Norge må handle nå, før det er for seint.
Om kampanjeuka for klimarettferdighet
I forbindelse med at Parisavtalen fyller fem år 12. desember fremmer 14 norske organisasjoner krav til den norske regjeringen om økte ambisjoner som en del av en større kampanje for klimarettferdighet.
Organisajonene bak kravene
Forum for utvikling og miljø (ForUM), WWF Verdens naturfond, Natuvernforbundet, Caritas Norge, Mellomkirkelig Råd, Besteforeldrenes klimaaksjon, Norges Kristne råd, Kirkens Nødhjelp, IKFF, Spire, KFUM/KFUK, Changemaker, FORUT og Holistisk Forbund.
Arrangementer under kampanjeuka (avsluttet)
Tirsdag 8. desember, kl 17-18.30, Zoom: Webinar om militær miljø -og klimapåvirkning
Onsdag 9. desember, kl. 12-13, Facebook Live: Parisavtalen etter 5 år: Hva har endret seg og hvor er vi på vei?
Fredag 11. desember, Zoom: Klimakafe om klimarettferdighet.