Denne artikkelen er fra vår medlemsorganisasjon, Regnskogfondet, og publiseres på våre sider i forbindelse med vår kampanjeuke #forNaturen 2.-5. juni

Mange tror regnskogen er verdens lunger, men det er en myte. Regnskogen har ingen stor nettoproduksjon av oksygen – det vil si den forbruker omtrent like mye oksygen som den produserer.

Så hva gjør regnskogen for oss? Det samlede antallet tjenester regnskogen utfører er så verdifulle at vi kanskje kunne byttet ut begrepet «verdens lunger» med «verdens hjerte». Regnskogen bidrar til at klimaet og været er i balanse og til at mennesker, dyr og planter har et godt livsgrunnlag. Den utfører sitt arbeid i det stille, og vi mennesker lever vårt dagligliv uten å tenke over verdien av jobben.

Men når den slutter å levere sine daglige tjenester, vil vi alle merke det på kroppen.

Her er seks viktige ting regnskogen gjør for oss hver dag:

1. «The rainmaker»: Amazonas som vannspreder

Verdens største regnskog lager sitt eget regn som den sprer ut over store områder i Sør-Amerika. Det er påvist at regn fra Amazonas faller over de store landbruksområdene i sørlige Brasil og nordlige Argentina. Denne vannsprederfunksjonen er svært viktig for matproduksjonen på kontinentet. Forskning tyder på at dersom skogen hogges ned vil denne funksjonen svekkes, eller i verste fall forsvinne.

2. «Orkanforsikringen»: Hvorfor orkaner ikke treffer Sør-Amerika

Så lenge Amazonas eksisterer har Sør-Amerika tatt ut verdens mest effektive orkanforsikring. Det skyldes to årsaker:

• En jevn kondensering av fuktig luft over tretoppene forhindrer at vinden kan bygge seg opp i de ødeleggende virvlene som kjennetegner orkaner og tornadoer.

• Regnskogens pumpefunksjon gjør at skogen kontinuerlig suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Havområdene utenfor skogen blir tørrere og orkaner dannes ikke der. De orkanene som oppstår andre steder vil ta andre og våtere ruter på sin destruktive vei.

Når orkaner danner seg i Atlanterhavet, går de svært sjeldent sørover mot Sør-Amerika. Årsaken heter Amazonas. Foto: NASA / Unsplash

3. «Supermarkedet»: Regnskogens forsyningstjenester

De som bor i regnskogen beskriver den ofte som et supermarked. Det er fordi den tilbyr et variert utvalg av mat, medisiner og materialer som trengs for å leve i skogen.

Visste du for eksempel at frukten og innmaten fra Açai-palmen har blitt brukt som mat i minst 1000 år? Fra regnskogen i Sør-Amerika har vi blant annet fått kakao, avokadoen, paranøtten, chilien, papayaen og søtpoteten. Oljepalmen kommer fra regnskogen i Afrika, og bananer, sukkerrør og et bredt spekter av krydder kommer fra regnskogen i Asia. Lista er lang.

Når vilt eller fisk som er fanget skal tilberedes, brukes ofte trebasert brensel hentet fra skogen. Dette er hovedenergikilden til to milliarder mennesker.

Hvis skogens innbyggere blir syke, fungerer regnskogen som et apotek. 20–50 prosent av omsetningen i den farmasøytiske sektoren (3900 milliarder kroner årlig), har sin opprinnelse fra genressurser. WHO sier at tradisjonell medisin fra planter og dyr er helt avgjørende for helsetjenestene til 80 prosent av Afrikas innbyggere. 52 000 medisinplanter er i bruk på verdensbasis.

Regnskogen tilbyr en hel rekke varer som kommer skogfolk til gode. Illustrasjon: Jon Arne Berg

4. «Legen»: Regnskogen forhindrer sykdom

Menneskelig påvirkning på miljøet har blitt koblet til utbrudd av malaria, denguefeber, SARS, ebola og en rekke andre sykdommer, deriblant koronautbruddet i 2020. Forskning viser at tap av biologisk mangfold fører til at en viktig økosystemtjeneste forsvinner; det å begrense spredningen av smittsomme sykdommer til mennesker, dyr og planter. De positive sammenhengene mellom biomangfold og helse er veldokumenterte. Her er noen eksempler:

• I peruansk Amazonas har man observert at malariamygg stikker mennesker 278 ganger så ofte i avskogede områder som i områder hvor skogen er intakt.

• Lokalsamfunnene i nærheten av Ruteng Park i Indonesia har færre tilfeller av malaria og dysenteri, mindre skolefravær som følge av sykdom og færre tilfeller av hungersnød som følge av feilslåtte avlinger enn lokalsamfunn uten intakt skog i nærheten. Landsbyer i nærheten av parken har også bedre vannkvalitet.

• Et mangfold av virveldyr kan redusere tilfeller av borreliose, ettersom mus er en vanlig smittebærer.

5. «Den livgivende svampen»: Vannets betydning

Mennesker overlever ikke uten rent drikkevann. Dette gir regnskogen oss. Skoger forbedrer vannkvaliteten ved å filtrere det, og ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk renner 67 prosent av alt vann som mennesker kan bruke gjennom skogkledte nedbørsfelt.

Skogens svampfunksjon regulerer også vanntilførselen fordi vannet lagres i bakken og gradvis slippes løs. Dette reduserer faren for flom eller at elver tørker inn i perioder med lite nedbør. Det har også stor betydning for matproduksjon, fordi bønder lengre ned i et elveleie kan dyrke fram avlinger uten å være redd for at vannet skal forsvinne.

Trærne på toppen spiller på lag med «svampen» under seg. De fungerer som støttespillere for bier og andre pollinerende insekter. Dette sikrer produksjonen av korn og tilgang på frø for å kunne så i årene som kommer.

Skogen er samtidig en genbank, som inneholder koden til en stor andel av nytteplantene som utgjør verdens avlinger. Denne funksjonen er et viktig sikkerhetsnett mot skadedyr og plantesykdommer. Vi trenger altså et biologisk mangfold både på arts- og landskapsnivå for å kunne sikre stor nok matproduksjon i framtida.

Vannsyklusen. Illustrasjon: Jon Arne Berg

6. «Termostaten»: Vær og klima

Regnskogen er et enormt karbonlager fordi den binder karbon fra atmosfæren. Derfor utgjør avskoging 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp, og det er således en bred forståelse helt opp på internasjonalt toppnivå for at regnskogsbevaring er nødvendig dersom vi skal nå målet om å forhindre en global oppvarming på over to grader.

Regnskogen forebygger erosjon og den regulerer været. Friske skoger kan dempe konsekvensene av naturkatastrofer, som er forventet å øke i antall og alvorlighetsgrad på grunn av global oppvarming.