Vi trenger en ny retning

Koronaepidemien stiller oss overfor en stor, global krise i økonomi, helse og samfunn. Krisen får store negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnsfunksjoner.

Vi har likevel en mulighet til å bruke denne krisa til å ta nye retningsvalg og omstille samfunnet i en mer miljøvennlig retning. Denne omstillingen må starte allerede med krisepakkene for norsk økonomi.

– Koronaepidemien går på liv og helse løs, og nå må vi forhindre at politikernes respons ødelegger selve livsgrunnlaget. Det er viktig at vi som samfunn tenker langsiktig og bærekraftig også i en krisesituasjon, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

La bærekraftsmålene være førende

ForUM, i samarbeid med en rekke miljøorganisasjoner, foreslår derfor ni ulike tiltak som tar samfunnet i en miljøvennlig retning og samtidig styrker sysselsetting og aktivitet i norsk økonomi.

Forslagene til tiltak har blitt sendt i et brev til Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

I møte med store kriser trengs umiddelbare tiltak, men vi kan ikke risikere at de lange linjene og hensynet til menneskerettigheter og miljø blir ofret til fordel for brannslukking. Derfor oppfordrer ForUM og de andre miljøorganisasjonene til å fortsette å la bærekraftsmålene være førende, også i denne unntakstilstanden.

1. Satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen

klimakrisa og naturkrisa er to store, langsiktige kriser som langt vil overgå virusutbruddet i vedvarende negativ effekt på velferd, økonomi og helse. Disse krisene må løses samtidig, ikke ved at løsningen på den ene forverrer den andre.

Både FNs Klimapanel og FNs Naturpanel understreker at vi trenger intakte og robuste økosystemer for å stanse klimaendringene, og for å være bedre rustet til å møte klimaendringer som allerede er underveis.

Vi må satse på løsninger som er vinn-vinn-vinn for klima, naturmangfold og samfunnsutviklingen. Norge må gjennomføre mer av de gode naturbaserte løsningene vi har og sette våre beste folk til å skape de nye løsningene på samfunnets utfordringer.

2. Redusere oljeavhengigheten

Lav oljepris vil føre til arbeidsledighet blant de som jobber i olja. Det bør sprøytes midler inn i innovasjon og forskning som kan sysselsette de kloke petroleumshodene i annen virksomhet. Slik utvikler vi de gode miljøløsningene.

Statens redningspakker for å holde liv i arbeidsplasser bør komme med krav om bærekraftig produksjon med gode systemer i hele verdikjeden for å fange opp og begrense miljøpåvirkninger. Verden skal bli et lavutslippssamfunn, og kompetanse på de gode løsningene for å oppnå dette vil bli etterspurt på det internasjonale markedet.

3. Unngå krisetiltak som er direkte skadelig for natur og klima

Vi kan ikke akseptere krisetiltak som gjør direkte skade på natur og klima, selv om det åpenbart er svært kritisk for mange arbeidsplasser. Det er minst like viktig som tidligere å ta miljøhensyn, selv om situasjonen er vanskelig.

Et eksempel på krisetiltak som ikke kan godtas er å gi lakseoppdrett tillatelse til å sette mer fisk enn det som er tillatt i merdene, samt fritak fra loven om å rapportere mengden lakselus. Slike tiltak vil kunne gjøre ubotelig skade på villaksbestandene, og oppdrettsnæringen må eventuelt heller støttes på andre måter.

4. Intensivere restaurering av natur

Norge har forpliktet seg til å restaurere betydelige arealer med natur, og vi ligger langt bak i dette arbeidet.

Natur som trenger å restaureres inkluderer grøftede myrer, ødelagte bekker og elver, gjengrodd kulturlandskap, flathogd skog, veikanter med fremmede arter, og gressørkener i parker og grøntanlegg.

Restaurering av slike områder vil kreve innsats fra ingeniører og entreprenører og en variert maskinpark, og vil dermed gi ringvirkninger i mange sektorer. Restaurering av natur er også svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

5. Styrke kommunenes miljøarbeid

Kommunene spiller en nøkkelrolle i arealforvaltningen i Norge og i målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. Mange kommuner har svak kompetanse og kapasitet på naturforvaltning, og sliter derfor med å fylle den viktige rollen de har som ansvarlig arealforvalter. Endring av landareal er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge.

Denne krisetida er et godt tidspunkt for å styrke kommunal sektor med miljøkompetanse som blir mindre etterspurt i privat sektor. For eksempel kan ordningen “Klimasats” utvides til å være “Miljøsats”, der kommunene også kan søke midler til å utvikle kommunedelplaner for naturmangfold, utvikle arealregnskap, kartlegge natur i kommunen, restaurere natur og gjennomføre andre sentrale naturforvaltningstiltak.

6. Styrke tilskudd til miljøtiltak

Miljødirektoratet rår over flere tilskuddsordninger som er viktige for bedre naturforvaltning, som tilskudd til vannmiljøtiltak, trua arter og naturtyper, pollinerende insekter og fremmede arter.

Disse tiltakene gjennomføres av både kommuner og private aktører, og krever ofte innsats fra entreprenører. Ordningene er svært populære, og Miljødirektoratet mottar søknader om langt større beløp enn det som er tilgjengelig. Miljødirektoratet kan raskt dele ut mer midler som skaper aktivitet over hele landet dersom ordningene utvides.

7. Utbedringer og satsning på framtidens transportløsninger

Kollektivtrafikken er avhengig av billettinntekter, og lider stort under krisetiltakene. Samtidig er det behov for betydelige investeringer i tiltak som legger til rette for at flere går, sykler og reiser kollektivt. Vi må også flytte godstransport fra vei til sjø og bane.

Det trengs et løft i arbeidet med å ta igjen jernbanens vedlikeholdsetterslep og tilrettelegge for mer gods på bane, og vi trenger mer penger til utbygging av sykkelveier. Slike tiltak kan bygge opp om en nødvendig grønn omstilling av samfunnet.

Mer penger til motorveier og annen infrastruktur vil ødelegge natur og matjord og bidra til økt vei- og flytrafikk og dermed undergrave flere miljømål.

8. Et mer bærekraftig og rettferdig landbruk

Virusutbruddet viser at økt selvforsyning i norsk landbruk er god risikohåndtering. I omstillingen og styrkingen av landbruket må vi basere norsk produksjon av kjøtt og fisk på norske ressurser fremfor å gjøre oss avhengig av importerte fôrvarer – som også fører til skade på natur i andre land.

Det bør etableres en støtteordning under Innovasjon Norge som stimulerer til og oppskalerer alternativ fôrproduksjon. Dette vil både kunne bidra til ny norsk verdiskapning og til å unngå tropisk avskoging fra landbruket gjennom intensiv bruk av soya fra avskoget regnskog.

Vi bør spise mindre kjøtt, men det artsrike kulturlandskapet bør brukes til beiting istedenfor å gro igjen. En langsiktig jordbrukspolitikk holder arealene i hevd istedenfor å ensidig premiere volum. Vi må sikre en overgang til et mer plantebasert jordbruk ved å gi grøntsektoren bedre rammevilkår og styrke subsidier til grønnsaker, matkorn, frukt og bær.

Det må også satses på tiltak som øker karbonlageret i jorda. Norsk jordbruk kan heller ikke gjøre seg avhengig av sosial dumping av internasjonal arbeidskraft.

9. Krisebistand til friluftslivsorganisasjonene

Mange friluftslivsorganisasjoner går inn i en krise fordi aktiviteter blir avlyst og virksomheter stengt ned. Organisasjonene er svært viktige for folks naturopplevelser, og for å oppnå gode holdninger til natur og for mentale helse. Dessverre er disse organisasjonene lite robuste for så ekstreme hendelser som dette. Det må derfor sikres at krisepakken for kultur og idrett også bidrar til at disse virksomhetene klarer seg over kneika.

Internasjonale forhold

Dette er tidspunktet for internasjonal solidaritet og ikke tiden for å kutte i miljøbistand, som gir mottakerlandene muligheten til å ta tak i sine nasjonale miljøutfordringer. Andre land vil bli langt hardere rammet av pandemien enn Norge. Innenfor regnskogsbevaring spiller Norge en særlig viktig rolle, som må videreføres også i disse vanskelige tidene. Det er umulig å nå klimamålene uten å stanse tapet av tropisk regnskog. En sentral del av naturbaserte løsninger er også å utvikle et mer bærekraftig og klimatilpasset landbruk i utviklingsland som ivaretar naturressursgrunnlaget og det biologiske mangfoldet. Norge nye satsing på dette området må styrkes.

Det samme gjelder bevaring av kyst- og havområder globalt. Havet tar opp en tredjedel av verdens karbonutslipp, og intakte marine økosystemer verden over spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringene og konsekvensene av dem.

I møte med store kriser trengs umiddelbare tiltak, men vi kan ikke risikere at de lange linjene og hensynet til menneskerettigheter og miljø blir ofret til fordel for brannslukking. Derfor oppfordrer vi til å fortsette å la bærekraftsmål være førende, også i denne unntakstilstanden.