Nærmer seg ForUM sitt krav

60 tiltak har blitt utredet for å se på hvordan det norske utslippsgapet kan tettes. Norge er nemlig langt fra å nå våre forpliktelser overfor EU med dagens klimatiltak.

De nye tiltakene kan gjøre det mulig å kutte hele 50% i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Det er mer enn EU krever, og nærmer seg Forum for utvikling og miljøs (ForUMs) krav. Vi krever at Norge kutter utslippene med 53% nasjonalt innen 2030, for å ta en rettferdig del av ansvaret for klimakrisa.

- Klimakur 2030 viser at vårt klimakrav er realistisk og gjennomførbart. Men skal vi greie å implementere tiltakene som skisseres, kreves det en større politisk vilje enn vi nå ser i klimapolitikken, samarbeid på tvers av departementer og omstillingsdyktighet, sier daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen.

Stort potensiale for kutt

Klimakur 2030 peker på at det største potensiale for å kutte utslipp finnes i sektorer som veitransport; sjøfart, fiske og havbruk; og jordbruk. I jordbruket er det spesielt endring i kosthold og matsvinn som står for de potensielle kuttene. En halvering av matsvinnet i kombinasjon med et kosthold som består av mindre kjøtt, mer fisk, frukt, grønnsaker og korn vil i følge rapporten kunne føre til mindre etterspørsel etter kjøtt, og kan resultere i at 10% av de nåværende jordbruksarealene settes ut av drift. Dette vil få store konsekvenser for bosetting, kulturlandskapet og naturmangfoldet.

Ivaretar delvis biologisk mangfold

Tiltakene i Klimakur 2030 tar delvis hensyn til naturmangfold. Tiltak som stans i nydyrking av myr og bevaring av skog vil være positivt for naturmangfoldet. Det ble også framhevet at det er viktig å ivareta hensyn til naturmangfoldet i alle tiltak i skogsektoren. Rapporten legger til grunn at man kun tar i bruk avansert biodrivstoff, som ikke er laget av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr, for å unngå å komme i konflikt med verdens matsikkerhet.

Menneskerettigheter var ikke-tema

Klimaproblemet ble imidlertid ikke satt i sammenheng med den pågående globale naturkrisen, og menneskerettigheter var et ikke-tema på lanseringen av rapporten. Dette er problematisk ettersom elektrifisering er en viktig del av mange av tiltakene. Produksjon av batterier for bilindustrien er knyttet til menneskerettighetsbrudd og til miljøødeleggelser som kan undergrave selve kjernen i det grønne skifte. ForUM mener dette viser at behovet for en sterk menneskerettighetslov for næringslivet som beskytter mennesker og miljø vil bli viktig om det norske grønne skiftet også skal være globalt rettferdig.

Les også: https://amnesty.no/amnesty-utfordrer-elbilindustrien-til-rydde-opp

Vil politikerne følge opp?

Klimakur 2030 slår fast at 50% reduksjon i utslipp er mulig, men ikke enkelt. Spørsmålet er om politikerne er villig til å følge opp.

- Noen som leser rapporten vil nok kalle det en hestekur. Det trengs mye politisk vilje for å få til disse utslippskuttene, sa Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, da rapporten ble lansert fredag.

Krever samstemthet

Implementering av klimakur-tiltakene vil kreve at hele regjeringen jobber i takt for å kutte utslipp, og at de involverer sivilsamfunnet når de lager sin klimaplan. Både Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet var representert da Hambro overrakte rapporten til politikerne. Politikerne var fulle av lovord og utrykket støtte til rapporten, men var også raskt med å forsvare og rose både norsk kjøtt og oljesektoren.

- Skal Norge være med å ta vårt ansvar for å begrense global oppvarming, må vi se en bred politisk vilje til å implementere Klimakur 2030 i hele Regjeringen, på Stortinget og i departementene. Vi forventer betraktelig høyere klimaambisjoner av Norge nå i 2020, sier Sund-Henriksen.

Rotnevatn vil involvere sivilsamfunnet mer

Den ferske klima- og miljøministeren framhevet at rapporten inneholder tiltak som kan gjennomføres, og at det nå blir opp til politikerne å lage en plan for hvilke tiltak som bør gjennomføres.

- Det eneste vi må gjøre nå er å nå klimamålene våre. Derfor kommer regjeringen til å lage en plan for hvordan vi skal gjøre dette, sa Sveinung Rotevatn på lanseringen av rapporten.

Han understreket også at det er viktig at en klimaplan har bred støtte i befolkningen. Rotevatn ønsker derfor bred deltagelse fra hele samfunnet i denne prosessen med en klimaplan. ForUM er positiv til ministerens ønske om å involvere sivilsamfunnet mer i klimapolitikken.

- ForUM og våre mer enn 50 medlemsorganisasjoner står klare til å bidra, avslutter Sund-Henriksen