SDG Index (Sustainable Development Report) sin spillover-rangering måler landenes positive og negative effekt på andre land langs tre akser: miljømessige og sosiale konsekvenser av handel, økonomi og finans, og sikkerhet. Til tross for positive effekter av det høye bistandsnivået, havner Norge på bunnen av denne rangeringen og under både Danmark og Sverige, nemlig på 155. plass av 165 land.
Norges dårlige rangering er et resultat av vårt høye forbruk og hvordan det påvirker knappe vannressurser, naturmangfold på både land og i vann og klimagassutslippene. I tillegg er fatale arbeidsulykker knyttet til produksjon av varer vi importerer, og vi eksporterer farlige sprøytemiddel og våpen.
Sivilsamfunnet har lenge vist til disse dilemmaene i utviklingspolitikken og krevd en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Kirkens Nødhjelp ga i fjor ut rapporten «Behov for taktskifte» som viser til enda flere områder enn SDG Index der Norge fører en praktisk politikk som går på tvers av våre uttalte mål og initiativ i utviklingspolitikk. Både klima, våpenhandel, skatt, åpenhet og ressursmobilisering, bærekraftig forvaltning av Oljefondet, illegitim gjeld og ansvarlig utlån, investeringer i utviklingsland, næringslivets samfunnsansvar og handel er områder trukket fram i rapporten til Kirkens Nødhjelp.
- Både SDG Index og rapporten til Kirkens Nødhjelp viser at vi må slutte å gi med den ene hånden og ta med den andre. Det er veldig positivt av Norge opprettholder nivået på bistanden, men bærekraftsmålene må ikke undergraves av andre politikkområdet, sier daglig leder i ForUM Kathrine Sund-Henriksen.
Høyt forbruk trekker ned
Det er særlig konsekvensene på klima og naturmangfold av vårt høye forbruk som gjør oss til en av verstingene i det globale bærekraftsarbeidet. I handlingsplanen for bærekraftsmålene, som ble lagt frem i juni, ble grønne offentlige anskaffelser løftet frem som et av tiltakene som skal gjøre Norges forbruk mer bærekraftig. Tiltakene for å oppnå den grønne omstillingen er derimot for svake, og næringslivet selv kritiserte regjeringen for mangel på ambisjoner.
I tillegg til vår dårlige påvirkning på klima og natur, lider rettighetene til arbeidere under vårt høye forbruk. Tidligere i år vedtok Stortinget en ny menneskerettighetslov for næringslivet som skal pålegge selskaper å gi forbrukere informasjon om deres arbeid for å begrense menneskerettighetsbrudd i verdikjeden. Loven tyder på en positiv utvikling innen ansvarlig næringliv, men den vil ikke ha noen effekt før den faktisk trer i kraft. Foreløpig er det fortsatt usikker når dette vil skje. Det er også behov for å styrke loven ytterligere. Det er nemlig bare store selskaper som må oppgi produksjonssted og informasjon om eventuell risiko for menneskerettighetsbrudd i sin verdikjede. ForUM mener at dette er informasjonen som alle selskaper bør oppgi, uavhengig av størrelse.
Håper på styrket handlingsplan
For å sikre at all politikk trekker i samme retning, trenger vi en overordnet plan for hvordan vi skal få det til. Handlingsplanen for bærekraftsmålene som ble lagt frem i juni var et skritt i riktig retning, men manglet dessverre ambisjonen som trengs for å komme i mål.
- Vi er glade for at regjeringen la frem handlingsplanen, men med tanke på at det bare er ni år igjen til vi skal ha nådd målene, var det dessverre for lite for seint. Vi mangler ambisiøse tiltak på de områdene Norge sliter mest. Vi har heller ikke fått på plass indikatorer for å måle hvordan vi ligger an, forklarer Sund-Henriksen.
ForUM-felleskapet har gitt flere innspill til en effektiv handlingsplan, og med en ny regjering er håpet stort for at handlingsplanen blir styrket og at arbeidet skyter fart.
- Vi håper at den nye regjeringen vil legge inn støtet i arbeidet med bærekraftsmålene og få på plass tiltak som vil gjøre arbeidet koordinert og effektivt. Vi har ikke noen tid å miste. Vi må ta bærekraftsmålene på alvor, sier Sund-Henriksen.
For mer informasjon kontakt:
