Den politiske prosessen startet allerede i 2017, da Stortinget ba regjeringen utrede muligheten for å innføre lovgivning som påla selskaper å gi forbrukere informasjon om deres arbeid for å begrense menneskerettighetsbrudd i verdikjeden. I 2019 presenterte Etikkinformasjonsutvalget sin rapport, og anbefalte å innføre lovpålagte aktsomhetsvurderinger i det som ble kjent som Åpenhetsloven.
Regjeringen brukte over et år på å behandle forslagene fra utvalget, og det ble blant annet satt ned et interdepartementalt utvalg for å jobbe med forslaget. Regjeringens lovforslag ble lagt frem i april i år, og lovforslaget ble altså stemt gjennom forrige uke.
Saksordfører siterte fra Forum for utvikling og miljø sitt innspill da han la frem saken for Stortinget. Loven er en stor seier for norsk sivilsamfunn, som har jobbet for denne lovgivningen i en årrekke.
Omfang
Loven dekker både alle større selskaper hjemmehørende i Norge, og selskaper som selger varer og tjenester i Norge og er skattepliktige til Norge. Med større selskaper menes alle selskaper som møter minst to av de tre følgende kriteriene:
- Minst 50 årsverk
- Salgsinntekter på minst 70 mill. NOK
- Balansesum på minst 35 mill. NOK
Utregninger gjort for departementet viser at loven vil dekke om lag 8800 selskaper. Det er verdt å merke seg at loven vil gjelde for hele leverandørkjeden til et selskap, samt forretningspartnere.
Aktsomhetsvurderinger
Loven pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og å dokumentere hvordan de arbeider for å «stanse, forebygge eller begrense potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet». Videre pålegges selskaper å gjennomføre eller samarbeide for å sikre gjenoppretting og erstatning der det er nødvendig. Selskaper må som et minimum rapportere om sin organisasjon, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å hindre menneskerettighetsbrudd. I tillegg må selskaper rapportere tilfeller av alvorlig risiko eller faktiske negative konsekvenser som blir avdekket under aktsomhetsvurderinger. Selskapene må også gjøre informasjonen enkelt tilgjengelig på virksomhetens nettsider.
Rett til informasjon
Loven gir alle som ønsker det mulighet til å be et selskap om informasjon om deres aktsomhetsarbeid. Det er noen få unntak til denne retten, men ForUM anser likevel loven som sterk på dette punktet. Selskaper forpliktes til å oppgi informasjon senest innen to måneder, og i de fleste tilfeller innen tre uker.
Håndhevelse
Ansvaret for kontroll og håndhevelse blir lagt til Forbrukertilsynet. Selskaper som ikke operer i henhold til loven risikerer forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr kan pålegges bade selskap, samt ansvarlige individer i et selskap.
Hva kan styrkes?
Selv om vi anser loven for å være et stort fremskritt, er det fortsatt flere punkter i loven vi mener kan styrkes. Blant de viktigste punktene er åpenhet om produksjonssted, som ForUM også spilte inn i vårt høringsinnspill. Da Etikkinformasjonsutvalget la frem sitt forslag var ikke dette inkludert, fordi deres forslag inkluderte alle selskaper, også de små, hvor plikt var delt etter nivåer. Det ble derfor argumentert med at informasjonsplikt om produksjonssteder ville være for belastende for mindre selskaper. Regjeringens forslag skrotet derimot de to nivåene, og foreslo en lov som gjaldt alle selskaper over en viss størrelse. Til tross for denne endringen fulgte man ikke opp med å inkludere åpenhet rundt produksjonssteder. Komitebehandlingen på Stortinget har foreslått at dette temaet tas opp i den foreslåtte evalueringen av loven, noe ForUM støtter.
Et annet tema ForUM spilte inn til høringen var behovet for et selvstendig kriteria for miljørettigheter. Både regjeringen og Storting har på dette punktet vist til at miljølovgivning ikke har var en del av Etikkinformasjonutvalgets mandat, og at temaet derfor ikke har vært tilstrekkelig utredet. Også på dette punktet foreslår derfor komiteen at man benytter seg av evalueringen til å vurdere temaet.
Flere sivilsamfunnsorganisasjoner har også uttrykt skuffelse over at loven ikke vil gjelde alle selskaper, slik anbefalingen fra Etikkinformasjonsutvalget gjorde. Derfor mener vi at også dette må være et tema i en fremtidig evaluering, ettersom risikoen for å bli involvert i menneskerettighetsbrudd ikke avhenger av et selskaps størrelse.
Til slutt er det verdt å merke seg at selv om loven vil kreve at selskaper bidrar til gjenoppretting og erstatning, så mangler loven mulighet for at enkeltpersoner kan ta selskaper til retten for rettighetsbrudd. Dette er et tema som har vært lite diskutert i Norge, men som er mye diskutert ellers i Europa og som fort kan ende opp med å bli en del av EUs lovgivning på området. Når Norge nå sikrer forbrukernes rettigheter til informasjon, kan et naturlig neste skritt i lovutviklingen være å sørge for at ofre for selskapers uaktsomhet får mulighet til å ta sin sak til retten.
For mer informasjon om Åpenhetsloven, kontakt:
