Hvorfor er dette toppmøtet om mat og matsikkerhet viktig akkurat nå?

Dagens globale matsystem har store utfordringer. Hele 811 millioner mennesker lever i sult, nesten to milliarder lever med overvekt eller fedme på grunn av feil ernæring, og omtrent én av fire opplever matusikkerhet. Det industrielle fiske og jordbrukets høye klimagassutslipp, avskoging og bidrag til tap av naturmangfold svekker matproduksjonen og selve matsystemet. Særlig går dette utover småskalaprodusenter og verdens fattigste. Gjort med riktige metoder kan derimot matproduksjonen bidra positivt til miljøet, få mennesker ut av sult og fattigdom, øke matsikkerheten, sikre tilgang til sunn og bærekraftig mat, og gi mennesker trygge og gode liv med god helse. Det er med andre ord ingen tvil om viktigheten av at verden samles for å skape et nytt, bærekraftig og rettferdig matsystem.

Hvordan jobber ForUM for bærekraftsmål 2 om null sult innen 2030?

Matsystemene er i kjernen av flere bærekraftsmål, mål 2 om null sult er helt sentralt, men det samme er mål 1 om å utrydde fattigdom, samt mål om anstendige arbeidsforhold, stoppe klimaendringene og liv under vann og på land. Med andre ord er mat et overordnet tema som er sentralt for ForUMs arbeid.

Blant annet er ForUM, både som nettverk i tillegg til min og Jan Thomas sin representasjon fra egne organisasjoner i referansegruppa nedfelt for å å sikre en ambisiøs oppfølging av Regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer fra 2019-2023. Det er tydelige koblinger mellom mat, helse, og miljø og klima. Ved å erkjenne disse koblingene legger handlingsplanen opp til å styrke og integrere innsatsen for mat i Norges utenriks- og utviklingspolitiske målsettinger. Samtidig løser en handlingsplan aldri problemene alene, så vårt arbeid for å pushe politikken i en helhetlig retning er svært viktig. Særlig ser vi utfordringer når det kommer til handelspolitikken som gjerne undergraver andre mål om internasjonal matsikkerhet og et levelig miljø.

Matgruppa til ForUM kjemper ellers for flere konkrete tiltak som er viktige i kampen mot sult i kombinasjon med å stoppe klimaendringer og tap av natur. Et slikt tiltak er for eksempel å øke mengden jordkarbon, som er nødvendig for god jordhelse, i jordbruket.

Arbeidsgruppa har fulgt formøtet om matsystemer, arrangert av FN i juli i år, mot den norske delegasjonen. Vi har fulgt det alternative toppmøtet organisert av sivilsamfunn, arrangert seminar og skrevet saker i media for å få oppmerksomhet rundt saken. Vi ser kampen mot sult i sammenheng med FNs klimatoppmøter og følger Koronivia – en FN-bestemmelse under Parisavtalen som ser på jordbrukets potensial til å redusere og takle klimaendringene – for å finne løsninger for klimakrisa i jordbruket.

Hva forventer ForUM og håper vil skje på toppmøtet?

Prosessen fram mot toppmøtet har vært både rotete, kaotisk og stadig endret seg. Det globale sivilsamfunnet har vært tydelig i sin kritikk både av organiseringa og hvordan særlig ikke menneskerettighetsaspektet har blitt fulgt opp. Også interne stemmer i FN, samt norske myndigheter har tydeliggjort store utfordringer, og møtet har blitt både mindre i størrelse og mindre forpliktende enn det som var ønsket.

Forventingene til toppmøtet og resultatene av dette har derfor vært sterkt fallende ettersom møte har nærmet seg i tid. Det ser ikke ut til at medlemsstatene vil komme fram til konkrete løsninger, finansiering eller tiltak som skal følges opp for å endre dagens urettferdige matsystem. Derimot ser vi at storselskapene har fått økt sin makt og innflytelse.

ForUM mener at det er avgjørende at stemmer fra det globale Sør, sivilsamfunn og urfolk inkluderes på toppmøtet. De som opplever størst sult og blir hardest rammet av klimaendringene må få sine rettigheter styrket, både til land, egne såfrø, arbeidsforhold og rettferdig andel av fortjenesten. Norge må være en aktiv pådriver for at deres stemmer inkluderes under møtet.

Selv om toppmøte i seg selv kanskje ikke vil resultere i de ønskede forpliktelsene, må tida for flotte ord nå være forbi – vi trenger konkrete tiltak som må følges opp. Tiltak som har blitt adressert og løsninger fremmet av blant annet urfolksgrupper må tas videre og være førende for forhandlingene under FNs klimatoppmøte, særlig under Koronivia. Videre må arbeidet følges opp i verdenskomitéen for matsikkerhet (CFS), slik at vi kan dra nytte av eksisterende kunnskap og bedre fungerende arenaer.

I det minste har utfordringene i dagens matsystem blitt avdekket for alle, og grunner til å ikke gjøre omfattende strukturelle endringer har forsvunnet. Vi har derfor høye forventninger til at både medlemsstater bevilger nødvendige midler og at man tar kampen om rettferdig fordeling og tilgang på ressurser, slik at matsystemet fungerer for de som sulter og verdens småbønder, ikke multinasjonale matselskaper.

Hva forventer ForUM fra en ny norsk regjering?

Det er ingen tvil om at vi trenger et radikalt nytt matsystem – globalt og nasjonalt, for vår trygghet, helse, framtid og miljø. Skal det skje, må urfolk, ungdom, kvinner og småprodusentene i sentrum. Norge har i lang tid understreket vårt ansvar for å få bukt med sultproblematikken verden over og sikre miljøet. Nå må handlingen trappes opp, og for ei ny regjering som både er opptatt av miljø, rettferdig fordeling og bønders rettigheter må dette gå fra ord til handling. Nå som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV trolig skal bli enige om en felles regjeringsplattform, trenger de områder hvor de kan enes. Et sterkt og helhetlig fokus på et nytt matsystem kan og bør være et slikt område.

Vi vet at småbøndene er de som rammest hardest av klimaendringene, og at deres rettigheter sammen med urfolk og andre marginaliserte gruppers rettigheter må styrkes i kampen mot matgigantene. Å øke finansieringa, sikre retten til mat, støtte lokalt sivilsamfunn, tiltak for klimatilpasninger som ser mat, klima og natur i sammenheng og en global rettferdig handelspolitikk er derfor en ramme som vil få stor internasjonal effekt og kunne bidra til å samle den nye regjeringa i utviklings- og utenrikspolitikken.

Skal vi ta kampen for et rettferdig samfunn og mot miljøødeleggelsene, må vi sikre verdens befolkning mat og på en måte som spiller på lag med miljøet. Noe annet ville vært stikk i strid med samtlige valgløfter.