I går kom nyheten om at Statens Pensjonsfond Utland, også kjent som Oljefondet, har begynt å gjøre forhåndsvurderinger på bærekraftsrisikoen til alle selskaper fondet vurderer å kjøpe seg inn i. Det ble kjent gjennom et pressemøte som sjefen for fondet, Nicolai Tangen, deltok på og ytterligere utdypet gjennom et innlegg i Dagens Næringsliv. Dette er en ny praksis for fondet, som tidligere kun har vurdert selskapers ansvarlighet i etterkant av investeringene.
Ny praksis for fondet
ForUMs fagrådgiver for Norge som investor, Diego Alexander Foss, kaller nyheten for en stor seier for sivilsamfunnet og en milepæl i fondets ansvarlighetsarbeid.
- Risikobasert forhåndsfiltrering, altså at fondet vurderer risikoen for at selskaper er involvert i uakseptabel adferd i forkant av en investering, er noe vi i sivilsamfunn har tatt til orde for i flere år. Det er en svært gledelig nyhet at fondet nå har innført denne praksisen, sier Foss.
Han mener praksisen er viktig fordi den etablerer et prinsipp om at fondet kan unngå selskaper basert på risiko for normbrudd, som skiller seg fra uttrekk hvor det må foreligge dokumenterte og pågående normbrudd før fondet kan trekke seg ut av et selskap.
- Det er rett og slett enklere for fondet å unngå risiko i forkant av en investering, fremfor å bruke ressurser på eierskapsdialog og eventuelt involvere Etikkrådet fordi man har investert i noe man burde holdt seg unna, forklarer Foss.
Ni selskaper holdes utenfor
Innlegget fra Tangen inneholder ny informasjon om hvor mange selskaper fondet har vurdert å kjøpe seg inn i, og hvor mange av disse man unnlot å investere i basert på risiko knyttet til menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser. Der kommer det frem at det er snakk om ni selskaper som fondet har vurdert som for risikable.
- Ni selskaper er ikke mye når vi vet at fondet allerede er investert i 9000 selskaper, men vi ser på det som de første stegene mot en systematisk forhåndsfiltrering. Som i resten av eierskapsarbeidet er det behov for å bygge opp ressurser på dette området, slik at fondet kan hente inn nok informasjon om selskaper og ta best mulig avgjørelser om hvilken risiko som er knyttet til dem.
Fortsatt behov for åpenhet
Selv om han han er begeistret for gårsdagens nyhet, understreker Foss at det fortsatt er mye som gjenstår før fondet kan anses som virkelig ansvarlig.
-Det er viktig å huske på at dette ikke løser alle utfordringene fondet møter. Det er fortsatt behov for mer åpenhet, både rundt nedsalg fondet gjør og når det gjelder hvordan fondet følger opp enkeltselskaper som over tid ikke møter fondets forventninger til ansvarlighet. Det blir dermed spennende å se hvordan fondet vil rapportere på forhåndsfiltrering når de legger frem den årlige ansvarlighetsrapporten til våren. Vi håper de vil være åpne om kriteriene de legger til grunn når de gjør sine forhåndsvurderinger.
Han viser til at det i behandlingen av årets stortingsmelding for fondet kom tydelige signaler fra Finanskomiteen om at departementet må redegjøre for hvordan arbeidet med forhåndsvurderinger har utviklet seg i praksis.
-Dette er gledelige nyheter, og en perfekt julegave for oss som jobber med å holde fondet ansvarlige for konsekvensene av investeringene de gjør på våre vegne. Men det er også viktig å huske på at eierskapsdialog og uttrekk fortsatt er de viktigste verktøyene fondet har for å påvirke selskapene vi allerede eier. Forhåndsfiltrering er ment som et supplement til dette arbeidet, noe som kan sikre at vi reduserer risikoen for å bli investert i de verste selskapene, eller «de råtne eplene» som Tangen kaller dem. Vi er ikke egentlig i mål før vi kan vite med sikkerhet at sparepengene våre ikke finansierer menneskerettighetsbrudd og ødeleggelse av miljø og natur, og der har både SPU og alle andre lignende fond en lang vei å gå, avslutter Foss.
For mer informasjon, kontakt:
