Nylig lanserte regjeringen og fem statsråder strategien Klima, sult og sårbarhet – Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse. Strategien ser på hvordan Norge kan bidra til at samfunn som er sårbare for klimaendringer bedre kan tilpasse seg. Klimaendringene er en trussel mot matsikkerheten, spesielt i de fattigste og mest sårbare landene. En økt innsats skal blant annet forebygge katastrofer knyttet til klima og bekjempe sult.

ForUM og flere av medlemsorganisasjonene ga innspill til rapporten i fjor, og det var derfor knyttet stor spenning til lanseringen.

Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø, mener det er et stort behov for å øke den norske støtten til klimatilpasning. Hun er positiv til strategien, selv om hun også mener den er mangelfull.

– Strategien er klar på at klimafinansieringen som går til tilpasning først og fremst må nå de fattigste, men den sier lite om hvor pengene skal hentes fra. I tillegg sier den ingenting om hvor mye som skal gå til tap og skade. Det er viktig med midler til dem som allerede har opplevd endringer, der det ikke har vært mulig å tilpasse seg.

Strategien sier i tillegg lite om lån, ifølge Bredal Eriksen. I dag kommer 90% av den globale klimafinansiering som lån som må tilbakebetales.

– Tiltak for klimatilpasning gir langsiktig profitt. For mange kan det derfor være vanskelig å tilbakebetale lånene med en gang, og flere lavinntektsland står i fare for gjeldskrise. Vi savner det perspektivet i strategien.

Ønsker økt finansiering og langtidsinvesteringer for et sterkere landbruk

I 2019 gikk 26 % av den globale klimafinansieringen til klimatilpasning. I Norge har andelen ligget på 9 % i gjennomsnitt per år mellom 2010 og 2018.

– Det er for lite, spesielt når vi ser at klimarelaterte katastrofer har økt kraftig de siste årene. I tillegg sier Parisavtalen at støtten til klimagasskutt og klimatilpasning skal være balansert, noe den ikke er i Norge nå, sier Bredal Eriksen.

Hun mener økt finansiering av klimatilpasning blant annet vil bidra til mer robusthet i landbruket. Tilpasning av jordbrukspraksiser vil gi økt matsikkerhet og en styrket økonomi.

– Langtidsinvesteringer og forebygging innen klimatilpasning må prioriteres slik at landbruket står bedre stilt til å møte ekstreme værforhold og uforutsette endringer.

Håper strategien ikke havner i skuffen

Beregninger fra Stockholm Environment >span class="normaltextrun"> i rapporten «Norway’s Fair Share» viser at Norge bør bidra med 15 milliarder kroner i året til klimatilpasning i utviklingsland innen 2030 for å bidra rettferdig til Parisavtalen. Rapporten viser også at den norske klimafinansieringen gikk ned med 27 % mellom 2014 og 2018.

Bredal Eriksen mener tallene taler for seg, men hun frykter strategien likevel havner i skuffen.

– Det er mye bra i regjeringens nye strategi og det er positivt med mer oppmerksomhet rundt dette, men strategier som ikke følges av midler blir fort glemt. Vi håper Norge snart innser hvor mye dyrere det vil være på langsikt, når vi må hjelpe når katastrofene inntreffer for fullt.

Les hele strategien her.