– Solberg-regjeringen har ikke tatt med engasjementet for bærekraftsmålene inn i statsbudsjettet. Tvert imot har de foreslått å svekke den demokratiske kontrollen over de områdene der Norge sliter mest ved å flytte rapporteringen på samstemthet bort fra Stortinget, sier daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen.

I statsbudsjettet viser regjeringen til at samstemthet ble rapportert på i Norges frivillige gjennomgang av arbeidet med bærekraftsmålene (VNR) som ble lagt frem for FN i juli, og at det derfor ikke er inkludert i årets statsbudsjett. ForUM kritiserte regjeringen for svak behandling av samstemthet i rapporten, i likhet med Danmark som var ett av to land som kommenterte på årets rapport.

– Utfordringene klima- og naturkrisa stiller oss overfor krever at vi tar tak i de vanskeligste dilemmaene. Denne debatten må tas av våre fremste folkevalgte og få konsekvenser for norsk politikk på alle områder. Ved å flytte samstemthetsrapporteringen flytter regjeringen denne viktige kontrollfunksjonen ut av Stortinget og det nasjonale ordskiftet, forklarer Sund-Henriksen.

Samstemt politikk for bærekraftig utvikling handler om at all politikk, på tvers av områder og departementer, skal bidra til bærekraftig utvikling.

ForUMs fagrådgiver for bærekraftsmålene, Sondre Nave, mener også at det er svært problematisk at regjeringen legger opp et løp hvor Norge kun rapporterer hvert fjerde år, og sier at det i praksis gir kun to rapporter før vi skal være i mål i 2030.

- For at verden skal nå målene innen 2030, kan vi ikke gi med den ene hånden og ta med den andre. På grunn av vårt høye forbruk er Norge blant annet et av landene som har størst negativ påvirkning på andre lands mulighet til å nå bærekraftsmålene. Politikerne må ta dilemmaene knyttet til klima, menneskerettigheter og utvikling på alvor, sier Nave.

I november 2020 kritisert Riksrevisjonen regjeringen for manglende innsats for bærekraftsmålene. Manglende informasjon til Stortinget om målene var blant hovedpunktene.

- Rapporteringen på samstemthet i VNR-rapporten er for svak. Rapporteringen drøfter ikke de største dilemmaene, og et av tiltakene som blir nevnt for å sikre samstemthet er blant annet et innspillsforum for samstemthet som aldri har vært aktivt. Regjeringen svarer nå på kritikken fra Riksrevisjonen med å gjøre situasjonen enda verre.

Rapportering på samstemthet har frem til nå kommet annethvert år i UDs budsjettproposisjon. I 2017 ba Stortinget regjeringen om å "legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger".

Ingen penger til handlingsplanen for bærekraftsmålene

Regjeringen legger heller ikke penger på bordet til oppfølging av handlingsplanen for bærekraftsmålene som ble lagt frem i juni.

- Gjennomføringen av bærekraftsmålene er et omfattende arbeid og vil kreve ressurser. Handlingsplanen hadde dessverre ikke tiltakene som trengs for å nå målene innen 2030 og vi mangler en god måte å rapportere på og måle hvordan vi ligger an. At det videre arbeidet med handlingsplanen ikke er prioritert i statsbudsjettet, vitner dessverre om manglende engasjement for bærekraftsmålene i Solberg-regjeringen, sier Sondre Nave.

Det nye nasjonale forumet for bærekraftsmålene som ble lansert i september er heller ikke nevnt i forslaget til statsbudsjett, ei heller Statistisk sentralbyrås arbeid for å utvikle nasjonale indikatorer for å måle status for bærekraftsmålene.

Statsbudsjettet tar ikke klimakrisa på alvor

For at klimatoppmøtet i Glasgow i november skal lykkes, er det helt avgjørende at landene kommer med nye tilskudd til klimafinansieringen. Det sier fagrådgiver for klima hos ForUM, Lillian Bredal Eriksen.

Hun viser til at verden står overfor en klimakrise som krever ekstraordinær innsats, og mener det ikke holder å øke klimabudsjettet med et fåtall milliarder.

- Hele budsjettet må gjennomsyres av at utslippene skal halveres innen 2030 og at Norge skal bli et nullutslippssamfunn innen 2050. I 2020 ble det kun kuttet 2.7 prosent med de virkemidlene og det statsbudsjettet som var da. Med dette budsjettet, som bare øker klimasatsningen med et fåtall milliarder, er jeg redd for at vi ikke vil nå dette målet, sier Bredal Eriksen.

Hun viser til satsning på motorveier, milliondryss til nye flyselskaper og fortsatt subsidiering av oljeleting som urovekkende motpoler til klimasatsningen.

- Norges forpliktelser overfor FN krever at det settes av tilstrekkelig med penger til gjennomføringen av det grønne skiftet. Dette innebærer at Norge tar sitt rettferdige ansvar for klimafinansiering til land i Sør.

Ifølge rapporten Norway’s Fair Share fører Norges historiske utslipp og store velstand til at vår rettferdige andel av klimafinansiering er så mye som 65 milliarder hvert år. Tidligere år har finansieringen samlet vært på 6 milliarder i Norge. I år er den samlede klimafinanseringen 8.2 milliarder.

- Regjeringen gjentar i budsjettet at «hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv» og videre at den vil «legge til rette for dette innenfor rammen av norsk klimapolitikk og våre forpliktelser under Parisavtalen.» Men disse to målsetningene er motstridende, fordi et langsiktig perspektiv på olje- og gass produksjonen innebærer leting og produksjon på nye felter som FNs klimapanel er krystallklare på at vi ikke kan utnytte, forklarer ForUMs rådgiver.

- Økt forbruk er ikke forenelig med å ta miljø- og naturkrisen på alvor. Det siste verden trenger er en norsk kjøpefest, sier Bredal Eriksen, og viser til at budsjettet heller ikke tar tak i behovet for en mer sirkulær økonomi.

Videre er Bredal Eriksen skuffet over signalene i budsjettet om en forventet vekst i nordmenns forbruk. Beregningene fra finansdepartementet er at forbruket vil øke med 11 %, som i så fall vil være den største veksten siden 80-tallet.

Skuffende budsjett for naturen

I fjor gikk statsminister Erna Solberg ut og erklærte naturkrise sammen med en rekke statsledere, men ForUM mener ikke regjeringen hennes leverer et statsbudsjett som svarer på denne krisa.

- Budsjettet leverer for svakt på arealforvaltning og kunnskap om naturen, og viser igjen en manglende forståelse for betydningen av å ivareta naturmangfoldet også når det kommer til klimatiltak, sier ForUMs fagrådgiver for natur Ingrid Rostad.

- Dette er alvorlig nå når vi står på startstreken til forhandlingene om en ny global avtale om plast, og dette er bistandsmidler som kan bidra til en rettferdig omstilling og gjøre en slik avtale mulig.

Videre foreslås det et kutt på 80 millioner til bistanden mot marin forsøpling.

Positivt at Åpenhetsloven implementeres

Som varslet sørger regjeringen for at Åpenhetsloven følges opp med friske midler til Forbrukertilsynet.

- 10 millioner er en god start for å implementere loven, og at det nå er viktig å sikre at midlene brukes til å bygge opp nødvendig kompetanse i Forbrukertilsynet, sier ForUMs rådgiver for ansvarlig næringsliv, Diego Alexander Foss.

For mer informasjon kontakt: