Skrevet av:
Diego Alexander Foss
Hvorfor selger Telenor seg ut?
Etter militærjuntaens kupp i februar har menneskerettighetssituasjonen blitt kraftig forverret i Myanmar. Da befolkningen møtte den ulovlige maktovertakelsen med demonstrasjoner svarte myndighetene utstrakt vold og tortur. Myndighetene ønsker også å stramme grepet gjennom å overvåke digital kommunikasjon, noe som har satt Telenor i en svært utfordrende situasjon.
Allerede i begynnelsen av mai bestemte selskapet seg for å skrive ned investeringen på 6,5 mrd kroner, noe som betyr at de anser hele investeringen som et tap. Telenor peker selv på stadig større utfordringer knyttet til ansattes sikkerhet, regulatoriske forhold og forretningspraksis som årsakene til at de nå ønsker å selge seg ut av landet etter å ha vært involvert siden 2014.
Hvorfor er Telenor klaget inn til OECDs Kontaktpunkt?
Sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar mener at Telenor ikke har gjennomført gode nok aktsomhetsvurderinger før de har solgt sin virksomhet i Myanmar til M1 Group. De er spesielt bekymret for at M1 Group har en historikk med å samarbeide med undertrykkende regimer, og frykter at selskapet vil godta myndighetenes krav til å dele sensitiv persondata som kan brukes til å overvåke befolkningen. M1 står allerede på FNs liste over selskaper med nære bånd til militærregimet. I begynnelsen av juli kunne Danwatch avsløre at Telenor allerede har blitt tvunget av kuppmakerne til å dele adresser og ringehistorikk.
Videre er Telenor anklaget for manglende dialog med lokalt sivilsamfunn i forkant av salget, og for å ha utvist lite åpenhet i forbindelse med salgsprosessen. En samling av 460 myanmarske sivilsamfunnsorganisasjoner uttrykte sin bekymring i form av et brev som ble sendt til både Telenors ledelse, og statsminister Erna Solberg.
ForUM har i løpet av sommeren kritisert Telenor for salget, og fremmet våre bekymringer i et debattinnlegg hos Dagens Næringsliv.
Hvilke alternativer har Telenor?
Telenor har utvilsomt havnet i en svært krevende situasjon, med et stadig økende press fra myndighetene om å overlevere data som kan sette sivilbefolkningen i ytterligere fare. Samtidig er det i krevende situasjoner at aktsomhetsvurderinger er mest nødvendig. Sivilsamfunn i Myanmar uttrykker skuffelse over Telenors oppførsel fordi selskapet frem til nå har vært oppfattet som konstruktive og aktive i sin dialog med sivilsamfunn.
Fremfor å selge selskapet kunne Telenor valgt å fryse sin aktivitet mens de gjennomførte en ryddigere salgsprosess, hvor sivilsamfunn også ble inkludert. På denne måten kunne man gjort grundigere vurderinger av den nye kjøperen, og sikret at virksomheten ble solgt til et selskap med en sterkere forpliktelse til ansvarlig virksomhet enn det M1 Group har vist seg å ha.
Hva er konsekvensene for sivilbefolkningen i Myanmar?
Telenor har vært én av fire mobiloperatører i Myanmar, og har ca. 18 millioner registrerte abonnement. Det er disse kundene som nå risikerer å få personlig brukerdata utlevert til en ulovlig styresmakt som har vist at de vil ta alle midler i bruk for å bekjempe kritiske stemmer. Telenor har vært ansett som den mest pålitelige og ansvarlige av landets teleselskaper, og mange frykter nå at juntaen vil styrke jerngrepet det har på demokratibevegelsen i landet.
Hva skjer nå?
Salget er foreløpig ikke gjennomført, ettersom det først må godkjennes av styresmaktene i Myanmar. I Myanmar mener demokratiforkjempere at salget vil være illegitimt, ettersom det vil bli godkjent av militærjuntaen som ikke er anerkjent av befolkningen.
I Norge har SV tatt til orde for at næringsministeren må ta opp saken med Telenor, mens FrP har uttrykt bekymring for at salget kan forverre situasjonen i Myanmar. Næringsminister har foreløpig ikke kommentert saken offentlig.
OECDs nasjonale Kontaktpunkt søker i utgangspunkt at partene inngår dialog og kommer frem til en løsning i fellesskap. Telenor har uttalt at de vil respondere på klagen, og har vært tilbakeholdne med å kommentere saken i media før de har svart på klagen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet har ikke Kontaktpunktet mandat til å pålegge sanksjoner, men de kan konkludere med at Telenor har brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Dersom det skjer, vil det først og fremst være et omdømmeproblem for Telenor.
ForUM mener
ForUM støtter sivilsamfunn i Myanmar, og deres kamp mot den undertrykkende militærjuntaen. Menneskerettighetssituasjonen i landet er svært alvorlig, og vi er svært bekymret for at et salg av Telenors virksomhet i Myanmar vil gjøre den enda verre. Vi støtter derfor kravet om at Telenor skal stanse salget, og gå i dialog med lokalt sivilsamfunn.
Vi mener det at staten, som største eier i Telenor, tar ansvar og oppfordrer næringsministeren til å gjøre rede for hvilken dialog man har med Telenor. Selv om situasjonen er vanskelig for Telenor, så er den aller vanskeligst for de millioner av mennesker som lider under et brutalt regime. Å ivareta deres grunnleggende rettigheter er det et ansvarlig næringsliv handler om, og det er det Telenor må gjøre i denne saken.