I 2021 var det 25 år siden Statens Pensjonsfond Utland, eller Oljefondet på folkemunne, gjorde sitt første innskudd. Helt siden starten har norske sivilsamfunnsorganisasjoner holdt fondet ansvarlig for hvilke selskaper man investerer i, og hvilke konsekvenser investeringene har for mennesker, natur og miljø.

Det var god stemning da vi feiret 25-årsjubileum av sivilsamfunnets arbeid for et mer ansvarlig Oljefond den 15. mars. Det korona-utsatte arrangementet fant sted på Kulturhuset i Oslo og bød på historiske tilbakeblikk og spennende panelsamtaler med politikere, sivilsamfunnsrepresentanter og journalister. På arrangementet lanserte vi også en ny nettside om Oljefondets historie, laget i samarbeid med flere av våre medlemsorganisasjoner.

---

Noen av de største seierne i arbeidet for et mer ansvarlig Oljefond:

• I 1997 vedtok Stortinget at 30-50 % av Oljefondet skulle investeres i aksjer. Både på Stortinget, i Finansdepartementet og i Norges Bank var det betydelig motstand mot forslag om å etablere etiske retningslinjer for å ivareta hensyn til blant annet menneskerettigheter og miljø. Press fra sivilsamfunnet og andre, sammen med avsløringer av at Oljefondet hadde investert i en rekke «verstingselskaper», bidro til at etiske retningslinjer omsider ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2004. Det uavhengige Etikkrådet, som gjør etiske vurderinger av selskaper Oljefondet investerer i, ble opprettet.
• Ekskludering av Wal-Mart i 2006 førte til kraftige reaksjoner fra den amerikanske ambassadøren. Etikkrådet begrunnet sitt råd med kritikkverdige funn i Wal-Mart sin verdikjede, som blant annet bruk av mindreårige ansatte, diskriminering av kvinner, hindring av fagorganisering og urimelig avstraffing og innelåsing av arbeidere.
• Posco-saken i 2013 konkluderte med at Oljefondet har et ansvar for hvordan selskapene det eier oppfører seg. Sivilsamfunnet mente at Oljefondet, som en av de største aksjonærene, hadde et ansvar for menneskerettighetsbrudd som det sørkoreanske selskapet POSCO var involvert i.
• Innføring av forventningsdokumenter og fondets årlige rapporter om ansvarlighet i henholdsvis 2008 og 2014. Disse dokumentene har sikret mer åpenhet rundt fondets investeringer, og hva fondet gjør for å holde selskaper ansvarlige.
• Stortingets vedtak i 2015 om uttrekk av kull og innføring av klimakriterier i fondets etiske retningslinjer i 2016.
• De siste årene har sivilsamfunn jobbet for at Oljefondet skal innføre risikobasert forhåndsfiltrering - filtrere ut selskaper med stor risiko for menneskerettighetsbrudd før man investerer i dem. Rett før jul i 2021 annonserte Norges Bank Investment Management (NBIM) at de nå har begynt å gjøre forhåndsvurderinger av alle selskaper man vurderer å kjøpe seg inn i. Dette er en kamp og tematikk som fortsatt er aktuell i tiden som kommer, men det er likevel et viktig prinsipp som nå har blitt innført: Uavhengig av et selskaps størrelse så skal fondet gjøre en vurdering av risikoen for rettighetsbrudd før investeringen blir gjort.

Sivilsamfunnet har vært en viktig aktør for å påvirke Oljefondet til å bli en ansvarlig investor. Mye har skjedd på 25 år, og forståelsen for både selskaper og investorers ansvar for å hindre menneskerettighetsbrudd har utviklet seg. Likevel er det ikke alle kamper som er vunnet, og de neste årene vil Oljefondet måtte ta nye steg for å sikre at Norges sparepenger ikke bidrar til å skade mennesker eller natur.

---

For mer informasjon kontakt: