Klima- og miljøministeren ba sivilsamfunnet om innspill på Norges klimamål til Parisavtalen
Sivilsamfunnet møtte fredag klima- og miljøminister Espen Barth Eide om Norges nye ambisjoner til Parisavtalen skal meldes inn i løpet av året eller ikke. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett uttrykte regjeringen at Norge ikke vil melde inn at ambisjonene om å gå fra 50-55 til 55 prosent kutt innen 2030.
Bakgrunnen for møtet var enigheten fra fjorårets klimatoppmøte i Glasgow, hvor landene lovet å se på sine innmeldte klimamål på nytt og vurdere om de kan skjerpes. ForUM var blant organisasjonene som var invitert til å gi innspill.
Barth Eide forsikret om at regjeringen er i gang med å vurdere ambisjonene, men at det ville bli vanskelig å melde inn et mål om 55 prosent kutt da dette ikke er forenelig med avtalen Norge har med EU om 50-55 prosent. Ved en innmelding av et mål om 55 prosent kutt, så vil Norge i realiteten kutte mer enn EU ettersom vi ikke har CO2 opptak i skog med som fratrekk i målet. Ministerens understøttet dermed at regjeringen står fast ved at det ikke vil meldes inn en ny ambisjon til Parisavtalen i 2022. Han understrekte at Norge i stedet kan rapportere på målet i Norges rapport på vår NDC.
- ForUM er av den oppfatning at det er nødvendig for Norge å ha så høye ambisjoner om kutt som mulig. Vi mener imidlertid at målene må være gjennomførbare og at en endring fra 50-55 til 50 prosent ikke er vesentlig. Dette til tross for at ambisjonene økes. Det som er viktig nå er å få en plan og et helhetlig klimabudsjett for kutt i alle sektorer som faktisk er gjennomførbar. Det er mange nå som ikke lenger tror at en halvering av Norges utslipp er realistisk, sier Bredal Eriksen.
F.v. klima- og miljøminister Espen Barth Eide, politisk rådgiver Maria Varteressian og forhandlingsleder for de internasjonale forhandlingene Henrik Hallgrim Eriksen. Foto: Lillian Bredal Eriksen
ForUMs innlegg på møtet
På møtet holdt Bredal Eriksen et innlegg på vegne av ForUMs klimagruppe:
Verden står langt unna å nå klimamålene og dermed også 1.5 gradersmålet. Klimatoppmøtet i Glasgow slo fast at dagens avtaler leder oss til 2.7 grader eller høyere og dette er kun om alle løfter gjennomføres. Vi har en lang vei å gå. Norge hadde i 2021 kuttet kun 4.2 prosent fra 1990-nivå ifølge Energi og klima. Med dette tempoet når ikke Norge målet om 55 prosent kutt innen 2030.
En innmelding av prosentmålet til 55 (fra 50-55) vil ikke i seg selv ta oss til målet. Den vesentlige endringen i forbindelse med et nytt mål er at utslippene skal tas både i kvotepliktig og ikke kvotepliktig sektor her hjemme i Norge. Det betyr at det er et stort behov for å redusere utslippene på norsk sokkel, i industrien og i lufttransporten. Kvotepliktig sektor står for omkring halvparten av utslippene, så det å gå bort ifra at utslippene skal tas i Norge, svekker Norges ambisjoner vesentlig.
Dermed blir Norges rapportering vesentlig for hvor høye utslippene faktisk blir. OECD rapporten som kom for en kort tid siden går enda lenger i sin anbefaling om hva som bør inngå i Norges rapportering. De anbefaler at også eksporterte utslipp bør tas med. OECD understreker viktigheten av klimatiltak innenfor absolutt alle områder, også for importerte utslipp. ForUM anbefaler at også disse elementene tas med i vår oppdaterte NDC.
Det viktigste nå mener ForUM at er å få på plass systemer og tiltak som sikrer 55 prosent kutt i Norge. Et statlig klimabudsjett som viser hvordan vi skal redusere utslippene i alle sektorer må komme raskt på plass. Med en klode på tippepunktet må faktiske utslippsreduksjoner gjennomføres, samtidig som våre ambisjoner strekker seg så høyt som overhodet mulig.
Hvis Norge ikke er i stand til å kutte tilstrekkelig nasjonalt, er det desto viktigere at vi øker den finansielle støtten til klimafinansiering i tråd med anbefalingene til rapporten Norway's Fair Share fra Stockholm Environment Institute i 2018.
Kontakt
