Solberg-regjeringen begynte prosessen med å åpne havbunnen for å hente mineraler og satt i gang en konsekvensutredning i 2020. Mye av området det dreide seg om ligger i sårbare områder i Arktis.

Utredningen ble lagt frem 27. oktober 2022 av Olje- og energidepartementet som tar sikte på å åpne deler av området som de har utredet for kommersielle aktører. Det foreslåtte området er på 329 000 kvadratkilometer, og tilsvarer 85 prosent av Norges landareal. Dette gjør Norge til et av de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift på havbunnen.

Setter noen av de mest sårbare økosystemer i fare

I verdens dypeste havområder finnes det ulike mineraler. Flesteparten av metallforekomstene regnes å være i internasjonalt farvann, og Norge er det landet i verden, etter øystaten Fiji, som har økonomiske rettigheter til de fleste områdene med størst potensiale for gruvedrift på havbunnen. Mens Fiji har tatt til orde for et midlertidig forbud mot utvinning for en 10-års periode, har Norge startet en åpningsprosess på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen argumenterer med at verden trenger økt tilgang til mineraler som finnes på havbunnen for å få til overgangen til lavutslippssamfunnet. Befolkningsvekst, velstandsøkning og økt bruk av fornybare energikilder er faktorer som påvirker etterspørselen etter metaller, står det på regjeringens nettside. Utvinning av havbunnsmineraler kunne derfor blitt en ny og viktig havnæring for Norge. ForUM mener at det grønne skiftet er mulig også uten at vi setter sårbare økosystemer i dyphav i fare.

– Store havområder er fremdeles lite utforsket, og kunnskapen om dyphavets biomangfold og rolle er lite kjent. Flere av verdens ledende havforskere varsler om at vi ikke har nok kunnskap for å kunne vurdere konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Det mangler også data som viser at havbunnsmineralene er nødvendige for det grønne skiftet. Vi risikerer å ødelegge dyrebar natur og økosystemer for å kunne tjene mer penger, sier fagrådgiver på natur i Forum for utvikling og miljø, Ingrid Rostad.

Olje- og energiminister Terje Aasland uttrykker at konsekvensutredningen ikke betyr at vi per i dag har tilstrekkelig kunnskap om mulige konsekvenser av driften. Åpning av det foreslåtte området for aktivitet, videre kartlegging av ressurspotensialet og utvinning av ressursene, vil imidlertid også åpne for videre kunnskapsinnhenting om mulige miljøpåvirkninger. Dette er en dårlig idé, mener Rostad:

– Konsekvensutredningen for et så krevende prosjekt som kan ha katastrofale og langsiktige konsekvenser ble gjennomført i knapp to år. Det er bekymringsverdig at regjeringen ikke tar natur og dens verdi og betydning for vår framtid mer seriøst. Miljøfaglige undersøkelser er noe annet enn å lete etter ressurser, hvor målet først og fremst er å finne mineralene og ikke å undersøke naturen og konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan ha.

Miljøfaglige undersøkelser følger høye kriterier for å ikke negativ påvirke systemene man undersøker. Letingen etter mineralene er en veldig annerledes prosess, som aldri vil kunne ivareta de samme kriteriene. Letingen kan skade naturen på havbunnen og ha alvorlige konsekvenser for økosystemer, påpekte både Universitetet i Bergen og Miljødirektoratet. Vi må prioritere vitenskapelige undersøkelser som vil gi oss tydelige retningslinjer for en forsvarlig framgang, før vi kan åpne for leting og utvinning på havbunnen.

Kart over forslag til åpningsområde. Kilde: Olje- og energidepartementet

Utvinning av havbunnsmineraler er kontroversielt internasjonalt

Under FNs havkonferanse i Lisboa i juni var havbunnsmineraler et viktig tema. Diskusjonen om et moratorium, en midlertidig stopp, på utvinning av havbunnsmineraler ble sentral. Norges prosess for å åpne for gruvedrift på havbunnen sjokkerte flere, ettersom vi ennå ikke har nok kunnskap om de miljømessige konsekvensene slik utvinning vil kunne medføre.

Flere organisasjoner, land og statsledere, som for eksempel den franske presidenten Emmanuel Macron, tok i Lisboa til orde for å stanse slik utvinning til vi har mer kunnskap på plass. Macron gjentok sitt budskap under klimatoppmøtet, COP27, i Egypt forrige uke, og kunngjorde at Frankrike støtter et internasjonalt forbud mot dyphavsgruvedrift, både i internasjonalt farvann, men også sine egne havområder. Til sammen har nå 12 nasjoner tatt til orde for et moratorium eller en midlertidig pause, de er: Tyskland, Spania, Palau, Fiji, Mikronesia, Samoa, New Zealand, Costa Rica, Chile, Panama og Ecuador.

Også havpanelet, som Norge leder, advarer mot at gruvedrift på havbunnen kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.

– Hvis Norge skal ha troverdighet på å være en ansvarlig havnasjon, må Støre stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen. Det finnes ikke nok kunnskap om livet i dyphavet og hvordan det påvirker resten av livet i havet til å kunne vurdere konsekvensene av en slik gruvedrift. Å starte opp et såkalt "nytt industrieventyr" her nede kan fort ende i et mareritt som forsterker både klimakrisen og naturkrisen verden står midt oppi, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Den nasjonale frivillige rapporten om Norges arbeid med bærekraftsmålene (VNR) viser til blant annet Norges utfordring med å innlemme verdiene av biologisk mangfold og økosystemer i sine utviklingsstrategier. Dette er også synlig i denne problematiske prosessen for å åpne for kommersiell bruk av havbunnen", sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.

Mange store næringsaktører har også stilt seg bak et moratorium på gruvedrift på havbunnen, blant disse finner vi Google, BMW, Patagonia og Volvo. Både FNs miljøprogram og Den europeiske investeringsbanken er krystallklar på at gruvedrift på havbunnen ikke er en del av løsningen, men heller en forverring av allerede store naturproblemer.

Alle har rett til et sunt og bærekraftig miljø

I sommer har FNs generalforsamling anerkjent retten til et sunt miljø som en menneskerett. For å kunne oppfylle retten for alle til å leve i et rent, sunt og bærekraftig miljø, er vi avhengig av biologisk mangfold og sunne økosystemer.

– Det er viktig at vi forstår at biomangfold har uendelig potensial for menneskers helse og velvære, blant annet matproduksjon og utvikling av nye medisiner. Foreløpig har mest fokus og oppmerksomhet vært på forholdet mellom biologisk mangfold på landet og menneskers velvære, slik som forholdet mellom sunne pollinatorer og global matsikkerhet. Vi må begynne å bruke den samme tankegangen om biologisk mangfold i dyphavet som støtter nødvendige økosystemprosesser, som produksjon av oksygen og karbonlagring, sier ForUMs naturrådgiver Ingrid Rostad.

Dyphavet er det største sammenhengende leveområdet på kloden, med unikt og sårbart biomangfold og økosystemer, og det er også verdens største karbonlager. Ønsket om å bidra til det grønne skiftet og bremse klimakrisen ved å utvinne mineraler nødvendige for produkter som elbilbatterier, må ikke stå foran den reelle faren for at gruvedrift vil skade biologiske systemer i dyphavet med blant annet utslipp av kjemikalier og avfallsprodukter, støy- og lysforurensing, og dermed skape en negativ innvirkning på havets potensial til karbonlagring som reduserer klimaendringer.

– Naturbaserte løsninger for klimakrisen som forverrer naturkrisen er ikke bærekraftige løsninger verden trenger. Vi håper at regjeringen vil lytte til bekymringene til miljøorganisasjoner, og at Norge vil vise seg som et land som tar tydelig ansvar for havområdene vi forvalter. Prosessen for å åpne for dyphavsgruvedrift i norsk farvann må stoppes, og et moratorium for all dyphavsgruvedrift internasjonalt må på plass, avslutter ForUMs daglige leder Kathrine Sund-Henriksen.

---

For mer informasjon kontakt: