Pandemien har hatt store økonomiske konsekvenser for verdens land, noe krigen i Ukraina har forverret for mange. I Norge har regjeringen kunnet gi krisepakker for å bøte på skadene, mens i fattigere land har budsjettene til utdanning, helse og utvikling blitt kuttet. Dette har ført til et økende finansieringsgap mellom fattige og rike land.

Med åtte år igjen før vi skal ha nådd bærekraftsmålene, trengs kraftige tiltak for å skaffe nok finansiering. 1 av 5 utviklingsland vil fremdeles ligge under 2019 nivå økonomisk i 2023. De vil altså ikke klare å ta igjen tapt økonomisk vekst på grunn av pandemien, slik som rike land vil gjøre, noe som vil gå ut over de som allerede har minst. Dessverre, førte heller ikke årets utviklingsfinansieringsforum til effektive, kraftfulle tiltak for å snu trenden med økende ulikhet, fattigdom og sult.

- Vi trenger en ny FN-konferanse for finansering for utvikling for å få ny vind i seilene. 77 millioner flere var ekstremt fattige i 2021 enn i 2020, men likevel klarer ikke verdens land å bli enige om tiltak for å rette opp i urettferdige økonomiske strukturer, sier rådgiver for bærekraftsmålene og utviklingsfinansering Sondre Nave.

Sist gang det ble avholdt en slik konferanse var i Addis Abeba i 2015 der Adis Abeba Action Agenda ble vedtatt.

På randen av gjeldskriser

I rapporten Financing for Sustainable Development Report 2022, som danner grunnlaget for diskusjonene på forumet, ble særlig skadelige gjeldsbyrder trukket frem som en av de største utfordringene for utviklingsfinansiering i 2022. Hele 60 prosent av de fattigste landene i verden står i fare for å havne i gjeldskrise på grunn av stor gjeldsbyrde og høye kostnader knyttet til å betjene gjelden.

- Rike land har hatt kunnet låne penger med rekordlave renter for å komme seg igjennom vanskelige tider, mens fattige land brukt milliarder på å gjeldskostander som skulle gått til investeringer i bærekraftig utvikling, sier Nave.

Rapporten slår fast at lånekostnadene for de fattigste landene er fire ganger høyere enn for rike land. Dette fører til at midler som skulle gått til å investere i bærekraftig utvikling, går til å betjene dyre lån.

Overhaling av det internasjonale skattesystemet

I tillegg til å unngå nye gjeldskriser, trengs det en reform av det internasjonale skattesystemet som sørger for at finansstrømmene rettes mot å bidra til å nå bærekraftsmålene. Globalt forsvinner omkring 600 milliarder dollar årlig på grunn av ulovlig kapitalflukt, noe fattige land rammes hardest av.

Sammen med en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har ForUM derfor undertegnet et opprop for at regjeringen skal jobbe for en ny internasjonal skattekonvensjon.

- Vi håper at Norge vil støtte en ny konferanse om finansiering for utvikling på høstens generalforsamling i FN og at en skattekonvensjon blir en sentral del av samtalene. For hvert år vi ikke får på plass rettferdige strukturer, taper vi enorme summer som kunne gått til å oppfylle bærekraftsmålene, sier Nave.

For mer informasjon kontakt: