Den 2 og 3. juni samles medlemsstater og sivilsamfunn fra hele verden i Stockholm for å markere 50 år siden Stockholm-konferansen i 1972 med en stor jubileumskonferanse. Forum for utvikling og miljø (ForUM) jobber sammen med sivilsamfunn fra hele verden for at Stockholm+50 skal fortsette i samme tradisjon og sette søkelys på temaer i krysningen mellom miljø, natur, klima og bærekraftsmålene.
Denne uka er ForUMs rådgiver Ingrid Rostad på plass i New York for å levere internasjonalt sivilsamfunns forventninger til Stockholm+50 i forberedende møter i FNs generalforsamling.
- I år feirer vi både 50 år siden Stockholm-konferansen og 50 år med FNs miljøprogram, og det er en god anledning for miljøprogrammet og FNs medlemsstater til å ta en titt i speilet og kjenne etter om vi har prioritert miljøet høyt nok i disse årene, sier Rostad. Dessverre viser den tredoble miljøkrisa vi står i, klima-, forurensning- og naturkrisa, at svaret er at vi ikke har lyktes.
På mandag 28. mars talte Rostad i General Assembly Hall på vegne av sivilsamfunnsorganisasjonene i FNs miljøprogram og ba om et skifte i forståelsen av velstand vekk fra økonomisk velstand til velferd innenfor planetens grenser.
- For å nå bærekraftsmålene, må mange mennesker oppleve økonomisk vekst for å komme ut av fattigdom, men verden tåler ikke at evig økonomisk vekst i seg selv er et mål. Derfor må vi snakke mer om tilgang på mat, menneskerettigheter, sikkerhet og retten til et levelig og sunt miljø som anerkjent av FNs menneskerettighetsråd enn om stadig økonomisk vekst, som truer nettopp dette, sier Rostad.
I sin tale i FN trakk hun fram en rekke krav og anbefalinger fra sivilsamfunnets egen rapport «The UNEP we want», som ble lansert i forbindelse med FNs miljøprograms 50-årsjubileum på FNs miljøforsamling tidligere i år:
- FNs medlemsstater bør støtte, også økonomisk, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre ikke-statlige aktører i deres bidrag i implementering av internasjonale mål og avtaler. Sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige bidragsytere i implementeringen fordi de har en unik erfaring fra å kombinere det å delta i de internasjonale prosessene med å jobbe på bakken og sin evne til å nå de som er lengst fra forhandlingsbordet.
- Behovet for å styrke kapasiteten, spesielt i det globale sør, til å samle inn og analysere miljødata og til å effektivt utvikle og gjennomføre miljøpolitikk og -lover, ble også trukket fram. Sivilsamfunnet anbefaler videre at FN etablerer overvåkings- og ansvarsordninger for å måle fremgang med å innføre og håndheve miljølovgivning og forvaltning på alle nivåer. Vi ser at det er et stort gap som må tettes mellom ambisjoner og gjennomføring av internasjonale avtaler, og da er styrking av miljøets rettsvern et viktig første skritt.
- Sivilsamfunnsorganisasjonene krever videre mer anerkjennelse av den viktige rollen urfolk har i både ivaretakelsen av naturmangfold og i bærekraftig forvaltning av viktige økosystemer og sterkere beskyttelse av miljøforsvarere. Akkurat nå er miljøforsvarer noe av det farligste man kan være, og urfolksaktivister er særlig utsatt. De står i førstelinja i forsvaret av vårt felles livsgrunnlag, og FN må levere på sterkere beskyttelse av dem hvis vi skal redde naturen.
Ingrid Rostad, fagrådgiver for natur i Forum for utvikling og miljø, holder tale i FN på vegne av internasjonalt sivilsamfunn
For mer informasjon kontakt:
