- Krigen i Ukraina, høye matvarepriser, gjeldskriser og hetebølger gjør situasjonen prekær for mange av WTOs medlemsland
Ministermøtet er WTOs høyeste organ, og her møtes ministre fra alle de 164 medlemslandene til å forhandle om nye regler i WTO. Fra Norge reiser en større delegasjon ledet av Utenriksdepartementet for å delta i møtet fram til 15. juni.
- Foran møtet er det knyttet stor usikkerhet om hva utfallene blir, og om det i det hele tatt vil bli noen utfall. Putins invasjon av Ukraina, høye matvarepriser, gjeldskriser og hetebølger gjør situasjonen prekær for mange av WTOs medlemsland, sier Hege Skarrud.
Det har lenge vært vanskelig for land å komme til enighet om nye avtaler i WTO, da en rekke av land i det globale Sør nekter å forhandle om nye temaer før den såkalte «utviklingsrunden» fra 2001 er ferdigstilt. Med mange krysskriser og mye kritikk for å ha blokkert pandemihåndteringen på en rettferdig og effektiv måte, er det mye press på organisasjonen for å komme med regler kan løse de globale problemene – heller enn å forsterke dem.
De viktigste sakene på bordet, samt de en kan se et potensielt utfall på er:
- En avtale for å dempe skadelige fiskerisubsidier
- Et «kompromiss» på intellektuelle rettigheter for COVID-19-vaksiner,
- Et arbeidsprogram for å møte økende bekymringer om matsikkerhet
- Hvorvidt ministrene kan bli enige om grunnleggende ønsker for å starte diskusjoner om en WTO-reform.
Det er også disse sakene den norske regjeringen har sagt de prioriterer under ministermøtet.
Like før åpningen av møtet fikk sivilsamfunn beskjed om at de likevel ikke fikk tilgang til WTO-bygningen i Genève. Les gårsdagens uttalelse fra internasjonalt sivilsamfunn her!
Veien videre for denne og framtidige pandemihåndteringer
En av de store prosessene som forberedes fram mot MC12 er «WTO response to the COVID-19 pandemic». Her ligger også det mye omtalte kravet fra India og Sør-Afrika om et unntak fra TRIPS-avtalen i WTO for å sikre tilgang til COVID-19-relaterte vaksiner, medisinsk utsyr og legemidler.
EU og USA har lagt fram et forslag til “kompromiss” som heller innskrenker den nåværende TRIPS-avtalen på en rekke områder, enn å utvide handlingsrommet land som trenger det har til å sikre egen befolkning tilgang på livsnødvendig helsehjelp.
Det er per i dag stor uenighet mellom landene og det er to vidt ulike forslag som ligger på bordet. Over 100 land støtter Sør-Afrika og India sitt forslag fra oktober 2020. Det er likevel EU og USA sitt forslag fra mai 2022 som er grunnlaget for videre tekstbaserte forhandlinger i WTO.
Stor uenighet om innholdet for en WTO-reform
Dagens regelverk i WTO ligger fast. På grunn av manglende enighet om nye avtaler er det uttrykt et ønske om å gjennomføre en WTO-reform. Det er likevel lite enighet innad i organisasjonen om hva en slik reform skal innebære.
G20-landene har uttrykt at de ønsker å endre prinsippet om konsensus til å godta plurilaterale avtaler – altså at grupper av land kan framforhandle egne avtaler innafor WTO-systemet - samt at de ønsker reform av tvisteløsningsorganet i WTO og utstrakt åpenhet for å sikre investorer forutsigbarhet.
Norge uttaler at det er det multilaterale systemet og avtalene som må være grunnpilaren i internasjonalt handelsregelverk, og at de ikke ønsker å gå vekk fra det konsensusbaserte prinsippet i WTO.
Utviklingslandene vil se at en reformagenda innebærer å rebalansere og gjennomgå eksisterende WTO-regler, da hovedsakelig i det som under Uruguayrunden het utviklings- og implementeringsvedtakene. De etterspør denne gjennomgangen blant annet for å se på implementeringsproblemene landene har hatt med dagens regelverk og for å forbedre det som kalles “special and differentialt treatment (SDT)”.
- Mange tolker denne «stillstanden» i WTO som et tegn på et WTO i krise. Derfor ønsker Generaldirektøren i WTO svært gjerne å få noe ut av toppmøtet i WTO. Erfaringsmessig er det å presse for at noe skal skje i WTO noe det globale Sør taper stort på. Jeg håper å få bidra til at den norske delegasjonen lytter til nasjonalt og internasjonalt sivilsamfunn slik at vi kan sikre bærekraftig og rettferdig utvikling videre, avslutter Hege Skarrud.
Foto: Hege Skarrud