Bakgrunnen for notatet: hva er samstemthet og hvorfor er det så komplisert?

ForUM har arbeidet med å sikre samstemthet i norsk politikk i mange år, og har blant annet gitt ut samstemthetsbriefene (se tekstboks) fra perioden det norske samstemthetsforumet var aktivt. Det nye diskusjonsnotatet som nå publiseres er skrevet av Svein Erik Stave hos Fafo på bestilling fra ForUM. Det gir et grundig bilde av situasjonen for samstemt politikk i Norge, og kartlegger mekanismer for å sikre samstemt politikk gjennom eksempler fra andre land og gjennomgang av litteratur på feltet.

- Selv om samstemthet oppfattes som et smalt tema, omfatter det faktisk all politikk som føres. For å nå bærekraftsmålene er det viktig at all politikk trekker i samme retning. Med dette diskusjonsnotatet håper vi å få på plass noen effektive mekanismer for å sikre samstemthet i norsk politikk, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM. – Samstemthet er et komplisert begrep og enda mer komplisert å implementere, men denne rapporten inneholder flere konkrete forslag vi håper kan fungere i Norge.

Samstemthet (se definisjon i tekstboks) kan deles i to overordnede utfordringer, som begge vies plass i rapporten. På den ene siden har man «horisontal samstemthet» som handler om hvordan ulike politikkområder påvirker hverandre, hvor målet er at politikk på ett område ikke skal motvirke politikk på et annet, slik som for eksempel klima og økonomisk utvikling. På den andre siden snakker man om «vertikal samstemthet» som beskriver hvordan politikk utøvd på ett geografisk nivå påvirker politikk på et annet, det være seg mellom globalt og nasjonalt, helt ned til kommunalt og lokalsamfunn. I en norsk kontekst faller for eksempel konflikten mellom behov for boligbygging lokalt og overordnede regler om vern nasjonalt innenfor dette feltet.

Samstemthet i handlingsplanen for bærekraftsmålene

Samstemt politikk for bærekraftig utvikling har vært på den politiske dagsorden lenge, men det mangler konkrete mekanismer for å sikre samstemt politikk, og gjennomganger fra både Norad og Riksrevisjonen har pekt på svakheter i samstemthetspolitikken. I rapporten pekes det på at Norge har en uformell og flat organisering av arbeidet med samstemthet, noe som legger til rette for diskusjon og effektiv håndtering av aktuelle utfordringer, men som på den annen side ikke innebærer tydelige retningslinjer og mangler tydelige prioriteringer. Dette gjør det vanskelig å ta tak i de grunnleggende utfordringene, og for eksempel målkonflikter.

Samstemthet er nevnt i handlingsplanen for bærekraftsmålene, både som et overordnet mål og også i forbindelse med delmål 17.14 som omhandler nettopp samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Handlingsplanen er til behandling i Stortinget nå og ForUM deltok på høring og sendte skriftlig innspill.

- I handlingsplanen er det flere forslag som kan bedre samstemthetsarbeidet, som å vurdere konsekvensene av nye politiske forslag på bærekraftsmålene. Likevel foreslås det dessverre også å flytte rapporteringen på samstemthet fra Stortinget til Norges VNR-rapportering til FN hvert fjerde år. Dette er et skritt i gal retning, vi trenger bedre rapportering, ikke svakere og sjeldnere, sier Sondre Nave, fagrådgiver for bærekraftsmålene i ForUM. – I tillegg til forbedret rapportering trenger vi mekanismer som sikrer at reelle utfordringer for samstemthet blir behandlet, både i politikkutforming og i oppfølging, sier Nave.

En verktøykasse for samstemthet

Diskusjonsnotatet inneholder et vell av eksempler på verktøy som kan bidra til samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Hvert eksempel forklares og evalueres i notatet for dem som vil fordype seg i temaet.

Her er noen eksempler på mekanismer til bruk under politikkutviklingen:

• Konsekvensanalyser: bidrar til å formalisere politiske forpliktelser gjennom faste vurderingsmekanismer i lovarbeid
• Intern koordinering i departementer: kan enten gjøre ad hoc eller gjennom permanente strukturer
• System for innsyn i politiske prosesser knyttet til FNs bærekraftsmål: Spanias «Parlamento 2030» et et spennende eksempel
• Involvering av eksterne aktører: bruke ekspertise i sivilsamfunn og akademia
• Systematiske vurderingsverktøy: det finnes en rekke varianter av sjekklister for samstemthet

I tillegg trengs verktøy for å vurdere iverksatt politikk:

• Indikatorsett: Irland har utviklet 53 indikatorer for samstemthet for å ha styringsindikatorer inn i beslutningsprosesser
• Indekser: det finnes svært mange varianter av indekser for å måle samstemthet
• Deltakende oppfølging og rapportering: for eksempel klageinstanser, støtte til skyggerapportering og åpen tilgang til informasjon

Noen av disse verktøyene egner seg bedre enn andre for den norske konteksten, og alle har fordeler og ulemper. I et innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen foreslår ForUM en merknad hvor komiteen ber departementet utrede en mekanisme for å sikre samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

Spent på komitéarbeidet

Selv om handlingsplanen har mange gode formuleringer om samstemthet mangler den konkrete tiltak for å sikre samstemthet. Derfor blir det svært spennende å se hvilke endringer som kommer i komitéarbeidet.

- Vi håper komiteen vil ta en god kikk på de forskjellige verktøyene og mekanismene som er kartlagt i diskusjonsnotatet, og at vi får gjennomslag for kravet om konkrete tiltak, sier Kathrine Sund-Henriksen. – Samstemthet er for viktig og vanskelig til at det kan overlates til tomme lovord, vi trenger konkrete mekanismer, avslutter hun.

I diskusjonsnotatets konklusjon kommer det frem at ikke ett verktøy alene kan sikre samstemthet, men at det trengs en kombinasjon av ulike type verktøy som har forskjellige tilnærminger og perspektiver på samstemthet.

- I bunn og grunn handler det om å skape noen klare retningslinjer og gjøre noen vanskelige prioriteringer. Vi mener at ekstern involvering er viktig i dette arbeidet, og at samstemthet bør være en oppgave også for det nasjonale forumet for bærekraftsmålene, konkluderer Nave. – Dette forumet trenger et tydelig mandat, som vi anbefaler i briefen vi ga ut før jul.

Handlingsplanen er nå til behandling i komiteen og det er forventet at arbeidet sluttføres i løpet av mars og behandles i Stortinget tidlig i april.

For mer informasjon, ta kontakt med: