Bistand – Norge stikker av når det gjelder
- Årets bistandsbudsjett bryter med det politiske forliket fra 2016 om at det skal ligger på 1 prosent av BNI, og ligger nå på 0,75 prosent. Dette i en tid hvor Norge tjener seg søkkrike på energi- og oljekrisen i Europa. Norge har råd til mer! #NeiTilBistandskutt skriver Norsk folkehjelp på Twitter.
At kuttet skjer samtidig som verden står i brann med krig, klima- sultkrise, er svært skuffende, melder blant annet Redd Barna som kaller det et katastrofebudsjett i Bistandsaktuelt. Selv om det i forkant av fremleggelsen var varslet at regjeringa ikke ville opprettholde bistandsmålet, understreker blant annet Strømmestiftelsen at dagens realitet er verre enn forventa. Kirkens nødhjelp er blant de skuffede bistandsorganisasjonene og frykter at Norges kutt vil få enda større ringvirkninger.
- Verden vil ikke forstå at Norge lar være å opprettholde et bistandsnivå på 1 prosent. Jeg frykter at regjeringens dramatisk senkede ambisjoner vil ha ringvirkninger og at andre rike land vil følge etter, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten på Twitter..
Regjeringa har påpekt at årets budsjett må møte utfordringer knyttet til inflasjon og en overopphetet norsk økonomi, noe som har ført til et stramt budsjett og kutt på en rekke områder. Bistandsmidler som brukes utenfor Norge følger imidlertid en noe annen logikk enn penger brukt i Norge. I mai i år kom Samfunnsøkonomisk analyse ut med en rapport som konkluderte med at internasjonal bistand har svært liten effekt på norsk økonomi og inflasjon.
Daglig leder i Forum, Kathrine Sund-Henriksen reagerer derfor sterkt på dagens nyhet.
- Å opprettholde målet om å gi 1 prosent av vår BNI til bistand har ingen effekt på norsk økonomi. Det er totalt uforståelig og flaut å se at regjeringen surfer på argumenter om inflasjon i Norge til å ikke holde på politikken om 1 prosent i bistand i krisetid.
I tillegg til skuffelsen over at Norge ikke når bistandsprosenten, og at støtten til sivilsamfunn står på stedet hvil til tross for inflasjon, er Digni også bekymret for at Norge er den nest største mottakeren av bistandsmidlene.
- Vi ser også med stor bekymring på at hele 1,6 milliarder tas fra bistandsbudsjettet til å dekke tiltak for ukrainske flyktninger. Dette burde heller finansieres gjennom egne budsjettposter. Verdens fattigste skal ikke ta regningen for dette, sier Hjalmar Bøe, generalsekretær i Digni.
FN-sambandet understreker at budsjettforslaget også har betydelige kutt til FN-organisasjonene. Catharina Bu, FN-sambandets leder, mener det er svært trist man ikke når bistandsprosenten, særlig ettersom vi vet at bistand virker og det lenge har vært et bredt flertall både på Stortinget og i befolkningen om å oppretthold bistandsnivået.
Positivt med klimabudsjett, men manglende kutt og finansiering
Det er første gang det legges frem et klimabudsjett sammen med statsbudsjettet. Dette er noe sivilsamfunnet har etterlyst i lang tid og flere av medlemsorganisasjonene trekker dette fram som en av få positive ting på klimafeltet.
- Vi er skuffa over at regjeringen ikke viser mer klimahandling i praksis. Det er flott at det innføres et klimabudsjett og at CO2-avgiften øker, men samtidig legges det til rette for at vi skal pumpe opp olje i mange tiår fremover. Hvis vi skal ha en sjans til å nå 1,5-gradersmålet, kan vi ikke fortsette å sy puter under armene til oljeindustrien, sier Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker.
De globale konsekvensene av klimaendringene og ekstremvær blir stadig mer alvorlige. Norsk sivilsamfunn har lenge stått samlet i kravet om at Norge må øke klimafinansieringen internasjonalt på grunn av vårt historiske og økonomiske ansvar. Bidragene i årets budsjett er langt fra godt nok.
Elise Åsnes, leder i Spire, mener dette er nok et eksempel på at Norge og denne regjeringa fører en usolidarisk politikk som rammer verdens fattigste:
- Norge og verden har ikke råd til å investere i mer fossil energi. Naturkatastrofer som flomkatastrofen i Pakistan og ekstremtørken i Afrikas Horn kommer til å skje hyppigere og være enda mer alvorlige de neste årene og tiårene. Regjeringa må derfor ta klimakrisa på alvor. Spire krever et statsbudsjett der Norge ikke profitterer enda mer på energikrisa gjennom å forverre klimakrisa. Jeg forventer et statsbudsjett som er solidarisk og bærekraftig, og som anerkjenner Norges historiske ansvar for klimakrisa.
Heller ikke økningen på 150 millioner til klimatilpasning får organisasjonene til å juble. Skulle Norge oppfylt løftet om å tredoble innsatsen, måtte bidraget økt med en halv milliard årlig fra 2022-nivå.
- Den lille økningen til klimatilpasning over bistandsbudsjettet gjør at regjeringen utsetter løftet om å tredoble innsatsen på feltet 2026. Disse tallene kan verken kalles en prioritering eller en satsing, og er langt unna hva regjeringen tidligere har lovet, sier generalsekretær i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, til NTB.
Kutt til natur og skogvern
Sammen med klimakrisa står vi i en svært omfattende naturkrise med alvorlig tap av naturmangfoldet. Støtten til skogvern har blitt halvert og vekker store reaksjoner. Natur og Ungdom mener statsråden nedprioriterer vern som er nødvendig for opprettholdelse og restaurering av biologisk mangfold, og kaller det hele en fallitterklæring.
- At regjeringen velger å halvere støtten til skogvern i budsjettet, viser at klima- og miljøminister Espen Barth Eides ord om å huske naturen i klimakrisen, bare er tomme ord, sier Helene Smit, Natur og Ungdoms fylkesleder i Viken til Dagsavisen.
Sabima deler synet og mener kuttene er forferdelige, og hevder regjeringen setter naturkrisen på vent.
- Med dette tempoet vil det ta 73 år å nå Stortingets mål om 10 prosent. Huldrestry, lavskrike og hundrevis av andre arter vil lide. Skogeierne får ikke penger. Det er ikke sant at vernet lett kan oppskaleres igjen, understreker generalsekretær Christian Steel.
WWF håper Stortinget vil rette opp i kuttene som foreligger i statsbudsjettforslaget. Assisterende generalsekretær, Else Hendel, mener budsjettet verken gir fatt i omstillingen for folks trygghet, hindrer klimaendringer eller stanser tap av natur.
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen kaller det hele skandaløst og peker på at samtidig som det kuttes til skog vil de subsidiere diesel. Han mener videre at det er ubegripelig at regjeringa vil øke pengene til prosjektet Nye veier med 200 millioner.
Hvor blir det av støtten til matsikkerhet?
Krig, konflikt og miljøkrise er blant årsakene til den enorme sultkatastrofen verden står over. Regjeringa har i forkant lovet en økt satsing på global matsikkerhet og klimatilpasning. Denne etterlyses likevel av flere ettersom det kun er snakk om en videreføring av økt bevilgning på 200 millioner til matsikkerhet i revidert bistandsbudsjett for 2022, og ikke en økning.
- Vi kan ikke se at matsikkerhet prioriteres reelt sett. Uten en økning blir det ikke mulig å gjennomføre regjeringens tydelige løfte om en satsing på feltet, sier Jan Thomas Odegard, generalsekretær i Utviklingsfondet.
Heller ikke Caritas er fornøyde. Generalsekretær Martha Skretteberg kaller satsingen for svak.
- Ifølge FN var 828 millioner mennesker rammet av sult i 2021. Og i år har pandemien, krigen i Ukraina og ekstremvær tvunget enda flere mennesker ut i sult. Hvis vi ikke løser sult- og ernæringsproblemene i verden, er det vanskeligere å oppnå fremgang på andre områder – som helse, utdanning og økonomisk utvikling, sier hun i Caritas sin pressemelding.
Kvinner og helse
Likestillinger og kvinners og jenters rettigheter har vært blant de andre uttalte prioriteringene til regjeringen innen utviklingspolitikken. Selv om det er positivt at likestilling og seksuell helse ikke blir utsatt for kutt, burde det i følge flere vært en tydeligere prioritering. Care viser blant annet til at når likestilling i verden går i gal retning og sterke globale politiske krefter motvirker rettigheter, er Norges støtte viktigere enn noen gang.
FORUT stiller spørsmål til hvorfor man ikke støtter de samme tiltakene globalt som det man gjør hjemme i Norge.
– Det er tydelig at denne regjeringen ikke har helse og ikke-smittsomme sykdommer som en prioritet i utviklingssamarbeidet. Sju av ti dødsfall i lav- og mellominntektsland skyldes ikke-smittsomme sykdommer. De fleste av disse landene har store utfordringer med å møte den økende sykdomsbyrden. I forslaget til statsbudsjett ønsker regjeringen en økt satsing på rus og psykiatri i Norge. Hvis vi ser sammenhengen her hjemme, hvorfor gjør vi det ikke ute i verden? spør utenlandssjef i FORUT, Ståle Stavrum.
Sex og Politikk trekker fram forslaget om sju millioner for gratis prevensjon for ungdom under 16 år som positivt, samtidig som de er skuffet over at etterslepet på støtte til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter internasjonalt ikke innhentes. Særlig ettersom situasjonen etter pandemien er enda mer alvorlig enn tidligere.
- Sex og Politikk vil minne regjeringa om at en satsing vanligvis betyr en økning i bevilgninger, ikke en stillstand, særlig når behovene i Sør er større enn vanlig, og når Norge i tillegg er på etterskudd i forhold til våre egne løfter. Vi forventer at Stortinget retter opp skampletten som ligger i at bistandsprosenten er blitt borte, og sørger for at SRHR-forpliktelsene opprettholdes, sier Tor-Hugne Olsen, daglig leder.
Kutt i støtte til fredsorganisasjonene
Samtidig som trusselbildet i verden er svært alvorlig, og det bevilges økte midler til forsvaret, kuttes støtten til den norske fredsbevegelsen. Nei til atomvåpen mener det er en underlig tilnærming å kutte all støtte til organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning i en tid hvor atomtrusselen er historisk høy. I plattformen har nemlig regjeringa lovet å øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å sette søkelys på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen. Norsk folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin kaller det skremmende, uansvarlig og uklokt.
For mer informasjon ta kontakt med: