Fra talerstolen uttrykte han at:

«IPCC-rapporten viser hvor mislykket verdens klimaledelse har vært til nå. Nesten halvparten av menneskeheten lever i faresonen – nå. Mange økosystemer er på et punkt uten retur – nå. Ukontrollert karbonforurensning tvinger verdens mest sårbare på en froskemarsj til ødeleggelse – nå.»

Tydeligere kan det ikke sies. Rapporten bør få alle opp av stolen og ansvarlige politikere til å brette opp ermene og det må skje nå!

Klimaminister Espen Barth Eide uttalte under lanseringen med tydelighet at rapporten viser at vi bare har to stortingsperioder på oss til å gjøre de endringene som skal til for å forhindre katastrofale klimaendringer. Det betyr at mye vil avhenge av hva nåværende regjering får til av tiltak. Som kjent er ord lettere enn handling. Det har i årevis vært vanskelig å sette av nok penger til den grønne omstillingen. Føre-var-prinsippet har ikke vært utgangspunktet for et budsjett og en klimapolitikk som står i samsvar med klimakrisen. Dette har satt oss alle i en sikkerhetsmessig kritisk situasjon, hvor enorme summer og tiltak må settes av til nettopp klimatilpasning og omstilling.

Et ran mot fremtidige generasjoner mennesker, planter og dyr. Jorda er i en krisesituasjon

Slik FNs generalsekretær har uttrykt, så er den sjette rapporteringen den mest omfattende vurderingen gjort av konsekvensene av klimaendringene noensinne. Rapporten viser med stor tydelighet og tyngde hvordan klimaendringene vil påvirke og ødelegge livsgrunnlaget vårt på jorden. Heldigvis så viser den også til at det fortsatt er håp om at vi kan forhindre de verste scenariene. En forutsetning for det er at tiltakene må komme i et stort omfang nå.

Dessverre så har klimaendringene kommet til et punkt der hvor uansett hvor mye vi kutter i klimagasser, så må verdenssamfunnet forebygge skadene ved å tilpasse oss. Til og med korte perioder med oppvarming over 1,5 grader vil føre til irreversible endringer i økosystemer og tap av arter. Rapporten er tydelig på at klimaendringene er blitt mer komplekse og berører samfunnene våre på en mer omfattende måte, noe som krever systemendringer.

Regjeringen må derfor føre en handlekraftig politikk med klare mål, strategier, budsjett og høy implementeringsevne, slik at det grønne skiftet kommer i gang umiddelbart. Rommet for handling blir stadig mindre, og IPCC understreket i dag at vi har et tidsrom for å handle som lukkes raskt. Dette gjelder både her hjemme og internasjonalt.

Klimafinansiering - Rike land må ta ansvar!

Det er de landene som har forurenset minst og som har minst mulighet til å tilpasse seg til klimaendringene som vil oppleve de største konsekvensene. Derfor er det helt nødvendig at et land som Norge tar sin rettferdige andel av klimafinansieringen. For Norge innebærer dette 65 milliarder kroner årlig, sett i sammenheng med hva vi historisk har forurenset og hva vi har tjent på olje- og gassvirksomheten. Norge må også sikre at halvparten av klimafinansieringen vil gå til tilpasning til klimaendringene for å bidra til å bygge robuste samfunnsstrukturer, slik det ble avtalt i Parisavtalen. I 2021 gikk kun 9 prosent til tilpasning. Resten gikk til tiltak for utslippsreduksjoner.

Det må også komme midler til tap og skade. ForUM mener derfor at regjeringen må gå med på at det skal etableres en ny finansieringsmekanisme for å håndtere tap og skade. Dette var et sentralt krav under klimatoppmøte COP26 i november 2021 fra nesten 140 utviklingsland, som representerer over fem milliarder mennesker.

Samtidig så må vi se på Norges indirekte bidrag til klimagassutslipp internasjonalt. Vi trenger en rettferdig og rask utfasing av alle fossile brensler for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Dette trakk FNs generalsekretær frem i sine kommentarer, og han ga ingen rom for tvil: De rike landene må ta ansvar! Det er ikke rom for mer oljeleting eller oppstart av nye oljeplattformer som et svar på etterspørsel. Det vi trenger er en utfasingsplan for norsk olje.

Her hjemme må vi omstille oss lynraskt. Bare gjennom en politikk som sikrer en rask omstilling av Norge og en rettferdig omstilling for landene i Sør, kan regjeringen påberope seg å være ansvarlig og å ta klimakrisen på alvor.