- Vi styrer rett mot klimahelvete, sa Guterres til verdens ledere i starten av COP27. Dessverre styrer vi rett mot klimakatastrofe også etter møtet er over. Det er bekymringsverdig at årets klimatoppmøte ikke ender i noe mer ambisiøst når det gjelder å kutte utslipp. Når vi ser at klimakrisa tiltar i styrke og rammer flere og flere, trenger vi at verdens land viser at de er villige til å skjerpe ambisjonene, sier Bredal Eriksen.
Les også vår mer detaljerte rapport fra COP27 her.
Konflikter om klimarettferdighet preget innspurten
Årets klimaforhandlinger var preget av steile fronter mellom industrilandene og utviklingslandene. Ekstremvær har rammet de fattigste landene hardt, og utviklingslandene har derfor stilt ufravikelige krav om klimafinansiering. Dette bidro til at det ble vanskelig å komme til enighet om å styrke ambisjonene på utslippskutt og bekrefte 1.5-gradersmålet, siden utviklingsland ikke vil forplikte seg mer om de ikke får mer midler.
- Det er en katastrofe at Sharm el-Sheikh erklæringen ikke går lenger på å forsterke teksten på utslippskutt fra Glasgow. Det er også skuffende at vi ikke fikk inn noen forpliktelser på utfasing av alle fossile energikilder i slutteksten, og kun på kull. Skal vi styre unna de verste scenarioene må alle land fase ut produksjonen av alle fossile energikilder samtidig som de omstiller seg. Norge og EU imponerte med å stå hardt på kravet om at utfasing av alle fossile energikilder skal inn i erklæringen, men her tapte de dessverre, sier Bredal Eriksen.
Fremgang på tap og skade
For land i det globale Sør var det i Egypt viktig å sikre ordninger for klimafinansiering særlig til klimarelaterte tap og skader. Utfordringen har vært at mellominntektslandene med forholdsvis sterk økonomi har krevd at de, på lik linje med de mest sårbare landene, også skal være mottakere av finansiering uten selv å bidra til finansiering og utslippskutt.
- Det var vanskelig for vestlige land å gå med på, sier Bredal Eriksen.
Til slutt kom verdens land kom til enighet om å opprette et fond for tap og skade. Fondet fondet skal kompensere fattige land for klimarelaterte skader.
- De som kjempet for at det skulle bli en egen finansieringsordning for tap og skade, har vunnet frem og det er vi er veldig glade for! Likevel vil vi understreke viktigheten av at alle med kapasitet bidrar til å kutte i utslippene. Dette gjelder også for mellominntektsland som Kina og India, sier Bredal Eriksen.
Ber Norge og andre industrialiserte land gjøre mer på hjemmebane
Samtidig som Bredal Eriksen er glad Norge og EU var blant de som stod på kravene om å fase ut alle fossile energikilder, mener hun de industrialiserte landene nå må reise hjem fra Egypt og skjerpe innsatsen på hjemmebane, til tross for det svake resultatet på utslippskutt.
- Tilliten mellom land i det globale Nord og Sør har vært tynnslitt i flere år i klimaarbeidet. Om rike land nå reiser hjem og tar reelt klimaansvar, vil dette bety enormt mye, både for verdens og forhandlingenes klima. Vi må begynne med oss selv: Nå må vi legge en plan for å fase ut vår produksjon av fossile brensler og øke vår klimafinansiering betraktelig. Regjeringen har også sagt vi skal kutte 55 % av våre utslipp innen 2030, men hittil har Norge kuttet kun 4,5 %. Det sier litt om den enorme jobben vi må gjøre på hjemmebane allerede før neste COP, avslutter Bredal Eriksen.
Kontakt
Lillian Bredal Eriksen
