Norge ligger bakpå i klima- og naturpolitikken

Bilde: Rådgiver i ForUM, Ingrid Rostad, på lanseringen av OECDs gjennomgang.

Norge ligger bakpå i klima- og naturpolitikken

På fredag presenterte OECD sin rapport «Environmental performance reviews: Norway 2022» hvor Norges innsats i klima- og naturarbeidet evalueres. Ikke overraskende fremmer rapporten kritikk på en rekke områder. Forum for utvikling og miljø var til stede på lanseringen, og her følger våre kommentarer til rapporten.

Dommen fra rapporten

Miljøgjennomgangen gjennomført av OECD er en grundig og uavhengig evaluering av resultatene av norsk politikk på feltet det siste tiåret. Selv om Norge trekkes frem som et land med både store ambisjoner for det grønne skiftet og imponerende investeringer i teknologi og innovasjon, er det flere områder hvor norsk politikk får kritikk. I tillegg til klima- og naturpolitikken, som vi behandler grundigere i senere avsnitt, går rapporten også gjennom korona-responsen og hvordan Norge ligger an til å nå bærekraftsmålene.

Krisepakkene under korona-pandemien hadde blandete konsekvenser, men også negative miljøkonsekvenser grunnet de store summene brukt på olje, gass og fly-sektoren. Dette var også noe ForUM advarte i forbindelse med debattene om krisepakker. Rapporten peker også på at Norge står overfor store utfordringer med å oppnå enkelte bærekraftsmål knyttet til klima, bærekraftig forbruk og biologisk mangfold. Norsk politikk klarer ikke i tilstrekkelig grad å forhindre økt press på miljøet, ei heller å sikre en økonomisk vekst som ikke øker avfallsproduksjon. Norge er blant verstingene i verden når man ser på forbruk, og en svær lav andel av produkter finner veien tilbake inn i økonomien gjennom ulike former for resirkulering og gjenbruk.

På lanseringen av rapporten uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide at det var en rettferdig vurdering, og innrømmet at det gjenstår mye jobb for Norge. ForUM var også til stede på lanseringen, og rapporten inkluderer flere av innspillene ForUM har kommet med.

- Vi er glade for at mange av våre analyser og tiltak er reflektert i rapporten, men vi mener de er litt for milde i noe av gjennomgangen sin. Norsk miljøpolitikk er alt for lite ambisiøs, og gitt vårt ansvar som oljenasjon leverer vi ikke godt nok, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM. - Vårt ikke-bærekraftige forbruk driver naturkrisa og klimakrisa, samtidig som vi trenger store strukturelle endringer i arealforvaltningen og transportsystemet vårt, legger hun til.


Lang vei å gå på klimafeltet

Ifølge rapporten har Norge lyktes i å frakoble økningen i klimagassutslipp og BNP-vekst, og til en viss grad lyktes i å kutte klimagassutslipp. Likevel ligger Norge per nå dårlig an med å nå sine egne klimamål for 2030. Selv om el-bilpolitikken har lyktes i å endre bilparken mangler det likevel strukturelle endringer i transportsystemene for å gjøre dem mer bærekraftige, og OECD foreslår utvikling av veiprising. Norge må vri politikken bort fra å legge til rette for miljø- og klimaskadelig bilbruk og til en bilbruk i tråd med de klima- og naturmålene vi har forpliktet oss til. Jordbruk trekkes også frem som et område hvor Norge må øke innsatsen, og OECD anbefaler at støtte knyttet til inntekt og produksjonsmål vris til insentiver for å minske landbrukets miljøpåvirkning og utvikle klimasmart jordbruk. I tillegg anbefaler OECD å utvikle en plan for å utfase støtte til fossile energikilder.

- Det mest alvorlige i OECD-rapporten er bekreftelsen på det vi allerede visste; at Norge står milevis fra å nå målet om å redusere klimagassene med 55 prosent innen 2030. Med Norges høye oljeeksport og vår enorme inntekt fra denne, er OECD sitt tydelige budskap at Norge er nødt til å bidra langt mer enn vi gjør i dag til utslippsreduksjon, sier Lillian Bredal Eriken, seniorrådgiver i ForUM med ansvar for klima. - Vårt håp er at den nye regjeringens kommende klimaplan ser alvoret i dette og innfører et klimabudsjett og et regnskap i statsbudsjettet som klart og tydelig viser hvordan vi skal nå målene gjennom tiltak i alle sektorer. Gapet mellom implementeringen og målet må komme tydelig frem for hvert år, legger hun til.

OECD-rapporten understreker viktigheten av klimatiltak innenfor absolutt alle områder, hvor Norge trenger strukturelle tiltak som reguleringer, avgifter og lovendringer. Det er også behov for tiltak for adferdsmessige endringer som gjør det lettere å velge miljøvennlige varer. I tillegg, påpeker OECD at Norge ikke lenger kun kan se på rene innenlandske utslipp. Heretter bør vi se på utslippene forårsaket av import, hvor Norges enormt høye forbruk spiller en vesentlig rolle.

- Kanskje mest smertefullt av alt er at norske myndigheter anbefales å regne på utslippene av eksporten vår. Vi håper at Espen Barth Eide vil lytte når dette budskapet kommer fra OECD og ikke fra miljøorganisasjonene alene, sier Bredal Eriksen.


Arealbruken driver naturkrisa

OECD har lite positivt å si om Norges innsats i møte med naturkrisa, og trekker særlig fram arealforvaltningen som en sentral utfordring. Overforbruk av natur og arealer setter naturmangfoldet under press over hele landet, og dette har blitt forverret de siste ti årene. OECD anbefaler at Norge fortsetter å utvikle forvaltningssystemer for ulike økosystem og naturtyper, og at det settes strenge og ambisiøse tidsplaner. Det er behov for bedre koordinering av areal og arealforvaltningen bør styrkes horisontalt og vertikalt, slik at arbeidet som gjøres på regionalt og lokalt nivå også bedres.

- Vernede områder utgjør 17% av Norges landareal og denne andelen øker, men naturområdene som vernes er ikke representative, sier Ingrid Rostad, rådgiver i ForUM med ansvar for natur. - I tillegg har en god del av de vernede områdene vært vernet lenge, så mengden nye reflekterer ikke behovet for vern. I tillegg er det et skille mellom nord og sør i Norge, hvor en uforholdsmessig liten andel av den vernede naturen befinner seg i sør, utdyper hun.

Et annet område Norge får sterk kritikk på er arbeidet med truede arter. Andelen truede arter i Norge øker, og arealbruk pekes på som en av de sentrale årsakene til denne utviklingen. OECD peker særlig på tap av habitat, inkludert ødeleggelse av økosystem og fragmentering av leveområdene til spesifikke arter, og menneskelig aktivitet generelt som trusler mot både dyre- og plantearter.

- Dette er ikke overraskende for oss, våre medlemsorganisasjoner har lenge advart mot konsekvensene av arealbruken. Vi håper denne tydelige kritikken fra OECD gjør at norsk arealbruk blir mer forenelig med våre internasjonale forpliktelser for å ta vare på naturmangfoldet, sier Ingrid Rostad.



For mer informasjon, kontakt:

Bilde av Lillian Bredal Eriksen

Lillian Bredal Eriksen

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: Klima, matsikkerhet
+47 469 69 033
Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Rådgiver
Kontaktperson for: Natur og biologisk mangfold (CBD), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440