Høring i energi- og miljøkomiteen

Rådgiver på natur i ForUM, Ingrid Rostad, deltok 19. oktober på høring i Stortingets energi- og miljøkomité. I sitt innlegg la Rostad vekt på tre grep for å stanse naturkrisa:

1. Kunnskapsbasert arealforvaltning. I dag vet vi ikke nok om konsekvensene våre handlinger har på naturen vi kjenner, og det er fortsatt enorme mengder av verdens natur vi ikke vet noe særlig om. Forslaget til statsbudsjett for 2023 leverer ingen satsning på mer kunnskap om naturen. Det foreslås tvert imot kutt i naturkartlegging, når vi burde sett en økning for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser og ta vare på vårt eget livsgrunnlag.
2. Vern av ulike typer natur. Norge er en del av høyambisjonskoalisjoner for vern av både hav og land, noe vi er veldig glade for, men dette reflekteres dessverre ikke i statsbudsjettet. Vi etterlyser en satsning på såkalt representativt vern. For naturkrisa utgjør det en enorm forskjell om vi verner mest steinur eller om vi verner representative mengder av ulike naturtyper.
3. Energieffektivisering. Raske løsninger på én krise må ikke styrke de andre krisene. Energikrisa kan for eksempel bli en trussel mot naturen om vi ikke handler klokt. Et tiltak som lindrer energikrisa og bidrar til å kutte klimagassutslipp, uten å gå på bekostning av naturen, er energieffektivisering. Vi ber derfor om en økt satsning på energieffektivisering.

Les ForUMs skriftlige innspill til energi- og miljøkomiteen.

Høring i forsvars- og utenrikskomiteen

24. oktober var det 77 år siden FN ble grunnlagt. Med krig, klimakrise og pandemi er det viktigere enn på lenge at verdens land prioriterer internasjonalt samarbeid og internasjonal solidaritet. Forrige uke var ForUM på FNs generalforsamling i New York, og behovene internasjonalt er enorme.

På høringen den samme dagen ba vi derfor regjeringen og Stortinget om å prioritere det internasjonale samarbeidet og solidariteten ved å holde på politikken om å gi én prosent av vår BNI i bistand. I innlegg under budsjetthøring i Stortingets forsvars- og utenrikskomité ba leder for politikk i ForUM, Aron Halfen, om:

1. At prinsippet om at én prosent av BNI skal gå til bistand opprettholdes. Til tross for enorme behov, foreslår regjeringen i budsjettet å bevilge et historisk lavt nivå på 0,75 prosent. Dette gir en negativ signaleffekt internasjonalt. Andre land ser til Norge og i krisetid bør vi som faktisk har råd til det derfor verne om énprosenten.
2. At utgifter knyttet til flyktninger i Norge ikke tas fra bistandsbudsjettet, men kommer i tillegg til bistandsbudsjettet. Regjeringen foreslår å bruke 1,6 milliarder kroner av bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge. Dette vil gjøre Norge til en av de største mottakerne av norsk bistand, noe som går på tvers av våre mål om internasjonalt samarbeid og solidaritet.
3. Å tydeliggjøre at bistandens hovedmandat er fattigdomsbekjempelse. Finansiering av andre forpliktelser, slik som utslippskutt, må komme som nye og friske midler. Regjeringen foreslår å bevilge én milliard bistandskroner til Norfunds klimainvesteringsfond, som har kutt i klimagassutslipp i utviklingsland som mandat – ikke fattigdomsbekjempelse. Dette er del av en trend hvor klimainvesteringer kan spise opp mye av bistandsbudsjettene fremover. Det vil få alvorlige konsekvenser for verdens fattige. Midler til klimafinansiering må være addisjonelle, altså komme i tillegg til bistandsbudsjettet.

Les ForUMs skriftlige innspill til budsjetthøringen i Stortingets forsvars- og utenrikskomité.

Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen

ForUMs rådgiver Ane Aurora Skjølberg Serreli deltok på statsbudsjetthøring i kommunal- og forvaltningskomiteen 25. oktober.

Verden står overfor en natur- og klimakrise og det er behov for en tydelig prioritering av naturen, klimaet og bærekraftsmålene, også i statsbudsjettet. Dessverre leverer ikke forslaget til statsbudsjett dette, påpekte Serreli, og ba om særlig tre satsninger for et mer bærekraftig statsbudsjett:

1. Arealnøytralitet: På lik linje med at Norge skal bli klimanøytralt, må Norge også bli arealnøytralt. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ned mer natur. Overforbruket av areal er en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. Fraværet av en helhetlig, bærekraftig arealforvaltning i Norge har ført til omfattende tap av natur her hjemme. Skal Norge klare å stanse naturtapet, er vi avhengig av mer bærekraftig arealbruk på tvers av sektorer, inkludert jordbruk, skogbruk, fiskeri, oppdrett, transport og energi.
2. Mer kunnskap om naturen: En forutsetning for å bevare viktig natur er kunnskap. Alt for lite av naturen i Norge er kartlagt, og vi har for lite helhetlig oversikt over arealene som bygges ned. For å kunne måle arealnøytralitet, må det føres arealregnskap i kommunene og sektorene, som i sin tur kan bidra til et nasjonalt naturregnskap.
3. Midler til bærekraftsarbeidet: En helhetlig styrking av arbeidet med bærekraftsmålene. I arbeidet med å koordinere en nasjonal innsats for bærekraftsmålene trengs en helhetlig og langsiktig struktur for oppfølging. Derfor er vi glade for at Topplederforum er opprettet. Men så lenge det ikke framgår av budsjettet hvor mye midler som er satt av til arbeidet, er det vanskelig å vite om det prioriteres høyt nok. Vi mener arbeidet med oppfølging av bærekraftsmålene må styrkes og videreutvikles ytterligere.

Les ForUMs konkrete forslag til hvordan budsjettet kan bli mer bærekraftig i vårt skriftlige innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen.

---

Les ForUMs skriftlige innspill til budsjetthøringen i familie- og kulturkomiteen.

---

For mer informasjon kontakt: