Første etappe i forhandlingene for COP27 i Egypt
Klimakonferansen i Bonn er et teknisk mellom-møte for partene i Parisavtalen. Over ti dager samles de til forhandlinger og konsultasjoner i de såkalte subsidiære organene (subsidiary bodies, derav SB), hvor fokuset er på implementering av de ulike klima-avtalene. Der COP-møtene får mye fokus for hvor mye eller lite land lover å bidra med, handler SB-møtene mer om hvordan avtalene skal gjennomføres. Under mellomforhandlingene i Bonn utformes notater med forslag til vedtak som skal behandles under klimatoppmøtet i Sharm El-Sheikh i november senere i år. Det fattes ikke vedtak på disse møtene, og hovedformålet er å sikre fremdrift og oppnåelse av Parisavtalen og klimakonvensjonen, samt å følge opp vedtakene som er fattet på forrige COP. Til forskjell fra klimatoppmøtene, så er det vanligvis ikke så mange politikere og presse på mellomforhandlingene.
Klimakonferansen i Bonn er helt sentral for fremgang i klimaarbeidet og en slags pekepinn på hva man kan forvente av COP27 i Egypt. I år skal det arbeides videre med de vedtakene som ble fattet i Glasgow. Heldigvis var utfallet av klimatoppmøtet COP26 i 2021 på flere områder positivt, både teknisk og politisk. Et viktig politisk resultat, var en fortsatt enighet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Det å holde 1.5 gradersmålet levende, betyr at både ambisjonene og gjennomføringsviljen må økes hos alle parter. Derfor blir det svært viktig at partslandene kommer til konferansen med en intensjon om å skalere opp innsatsen.
- Resultatene fra COP26 skapte forsiktig optimisme, men Parisavtalen og Glasgow-pakten avhenger av at land gjør jobben hjemme og at tiltakene trappes kraftig opp. Utslipp må kuttes kraftig i alle sektorer og naturlig karbonopptak må sikres, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM. – Vi mener at ambisjonene og gjennomføringen av utslippskutt og tilpasningstiltak må legges fram og stadfestes på SB56 i Bonn og COP27 i Sharm El Sheik, i tillegg til andre internasjonale møter i 2022, legger hun til.
Forventer mer ambisjoner fra Norge
Regjeringen har den siste tiden fått flere tydelige beskjeder om at Norge ikke gjør nok i møtet med klimaendringene. Funnene fra den sjette hovedrapporten til IPCC og den klare beskjeden fra OECDs klimagjennomgang skaper lite rom for tvil: Norge må gjøre mer, og leting etter ny olje og opprettelse av nye oljefelt er i strid med vårt klimaansvar. En av de ledende IPCC-forskerne sa følgende da tredje delrapport ble lagt fram: “Det er nå eller aldri hvis vi vil redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Uten umiddelbare og kraftige utslippskutt på tvers av alle sektorer, blir det umulig”. Ifølge IPCC råder det heller ingen tvil om at menneskehetens bruk av olje, kull og gass er hovedårsaken til klimakrisa.
- Heldigvis ser det nå ut som dette temaet tvinger seg frem fra flere hold. I OECDs nylige gjennomgang av norsk miljøpolitikk bes det om at også Norges eksport vurderes som en del av våre samlede utslipp, samt at det lages en plan for utfasing av subsidieringen av oljenæringen, sier Kathrine Sund-Henriksen, - Dette bidrar til å skape et sterkt press mot Norge, som per nå går i helt gal retning hva gjelder olje og gass, når det vi egentlig må gjøre er å øke våre ambisjoner og ta vårt rettferdige ansvar.
Det er også sterke og nye grupperinger som arbeider for utfasing av olje og gass, slik som Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA), en koalisjon av land som lover å stoppe letingen etter fossil energi og som vil sette en sluttdato for stans av utvinning av fossil energi. Danmark og Costa Rica tok initiativet, og de har fått med seg bl.a. Frankrike, Sverige og Irland. Det er helt nødvendig at rike land som har tjent gode penger på olje og gass tar sin del av utfasingen, slik i hovedsak de fattigere landene som blir mest berørt av nedfasingen av kull nå har gjort.
I ForUMs innspill til den norske delegasjonen er vi tydelig på at norske myndigheter må arbeide for at tiltakene for å kutte utslipp fra fossilt brensel står i samsvar med veksten i utslipp og behovet for utslippskutt for å holde verden innenfor 1.5-gradersmålet. Norske myndigheter må ta innover seg kunnskapen om at fortsatt installasjon av infrastruktur for olje, kull og gass låser oss til ytterligere klimagassutslipp. Dette innebærer at den norske delegasjonen til forhandlingene må jobbe for at olje og gass kommer på agendaen i UNFCCC. Det vil høyst sannsynlig være lettere å få fortgang på iverksettelsen av vedtaket om energiomstilling fra Glasgow, dersom land som eksporterer olje og gass erkjenner at “transition towards low-emission energy systems” ikke kun handler om å omstille seg vekk fra kull, men også fra olje og gass.
Global stocktake må inkludere utfasing av fossil energi
Merkelig nok så var klimatoppmøtet i Glasgow første gang utfasing av fossile energikilder ble diskutert. På konferansen ble det vedtatt at verdens land skal fase ned kull, men dette vedtaket var et politisk vedtak som lå utenfor de tekniske forhandlingene. ForUM håper likevel at utfasing av olje får plass i diskusjonene rundt den globale vareopptellingen, eller Global Stocktake (GST), som det skal forhandles om i Bonn. Forhandlingene rundt Global Stoctake (GST) er den prosessen hvor det skal lages en oversikt over hva som gjøres, hva som er oppnådd og hva som mangler og som det må gjøres mer av.
I vårt politiske innspill til den norske delegasjonen og norske politikere, så fremhever ForUM viktigheten av at utfasingen av fossilt brensel må forhandles om.
- Vi mener at et viktig resultat av GST må være at partslandene blir enige om at fossilt brensel skal fases ut raskt. Her må de rike landene gå foran sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i ForUM.
Innspillet fra ForUM-felleskapet fremhever også at mens energiomstillingsvedtaket fra COP26 kun nevner kull, må GSTs behandling av behov for utslippskutt også omfatte olje og gass, samtidig som alternativene til fossilt brensel fremheves, inkludert fornybar energi, energieffektivitet og måter å bevare naturen på.
Klimafinansiering og tilpasning
Klimafinansiering er et annet tema som skal diskuteres i Bonn, og det arbeides nå for et nytt tallfestet mål for klimafinansiering som skal gjelde fra 2025. Ettersom målet om 100 milliarder dollar per år ikke er nådd, pågår det diskusjoner om hvordan målet skal nås frem til 2025. En rettferdig klimafinansiering er viktig for at Parisavtalens mål skal nås. ForUM er derfor opptatt av at norske myndigheter må bidra ut ifra hva som er vår rettmessige andel, sett i forhold til historiske utslipp og vår økonomiske kapasitet. En utregning viser at Norges rettmessige andel er på rundt 65 milliarder kroner årlig.
Selv om det ikke skal opp i forhandlingene, har ForUM trukket frem det globale tilpasningsmålet i vårt politiske innspill til delegasjonen, fordi det er svært viktig og vil behandles i workshops tilknyttet møtet. Det er særlig to forhold som er viktige for å sikre tilstrekkelig tilpasning: finansiering og iverksettelse av det Globale tilpasningsmålet. Doblingen av finansiering til tilpasning som ble vedtatt i Glasgow er ikke nok til å nå en andel på 50%, ettersom andelen på verdensbasis i 2021 kun var 9 %. Norges andel har vært på rundt 20 prosent. Andelen som går til klimatilpasning, må derfor styrkes fra både Norge og andre land. Tilpasningsmålet vil kunne bli et svært viktig verktøy for å sikre tilstrekkelig tilpasning til de klimaendringene vi ikke lenger kan unngå. FN-landene må derfor enes om hvordan tilpasningsmålet skal defineres og operasjonaliseres og hvordan framgang skal måles.
For ForUMs organisasjoner, så er det viktig at det kommer på plass en ordning hvor de mest sårbare landene sikres støtte til tap og skade. I Glasgow, så ble det enighet om at Glasgow Dialogue skulle etableres, blant annet for å diskuteres finansieringsordninger for å avverge, minimere og adressere tap og skade. Det skal forhandles om dette i Bonn år under Glasgow dialogues.
- Det er viktig at det sikres en behovsbasert finansiering av tap og skadetiltak, både gjennom å bidra med nye økonomiske midler og ved etablering av gode systemer for finansiering i UNFCCC, sier Bredal Eriksen, - Norge har et historisk ansvar for de tapene og skadene klimaendringene forårsaker, og må derfor være en pådriver for å sikre at en finansieringsmekanisme kommer på plass. Norge har et særlig ansvar for å sikre framgang i forhandlingene, og bør støtte utviklingslandenes krav, i tillegg til å bidra med penger.
For mer informasjon, kontakt:
