- Vi håper at representantene som skal fatte vedtak i denne saken tar hensyn til konklusjonen fra Klimapanelets 6. rapportserie om at en oppfyllelse av 1.5-gradersmålet krever umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM. - Utslippene må nå toppen før 2025, og deretter gå kraftig ned, om vi skal klare å holde oss innenfor Parisavtalens mål om 1,5 grader, avslutter hun.
Det at utslippstoppen må nås innen 2025 betyr at det ikke kan åpnes nye felt for utvinning av olje og gass som vil starte produksjon etter at utslippstoppen skal være nådd. Ifølge forslagsstillerne er ikke utstedte lisenser etter 2020 forenelige med å begrense oppvarmingen til 1.5 grader. Forslaget bygger på Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin utredning om høyesteretts dom i søksmålet om at statens oljepolitikk strider imot Grunnlovens paragraf 112 som sier at alle har rett til en natur hvor produksjonsevnen og mangfoldet bevares. Staten er forpliktet til å sikre et sunt og godt miljø for innbyggerne og etterkommerne, til å gi miljøinformasjon, samt å utrede naturinngrep. Videre gir bestemmelsen et vern for kommende generasjoner ved at naturressursene skal forvaltes på en allsidig og langsiktig måte.
Har ikke fulgt føre var-prinsippet
Utgangspunktet er at karbonbudsjettet ikke gir rom for at man starter opp nye petroleumsprosjekter, og vi vet at store deler av kjente ressurser må bli liggende under bakken om verden skal ha en sjanse til å oppfylle Parisavtalen. Derfor kan prosjekter kun gjennomføres dersom de beviselig er forenelige med 1,5-gradersmålet, og departementet må derfor følge føre var-prinsippet og sikre at all informasjon er på bordet.
I klimadommen forutsatte høyesterett at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp skulle være en del av vurderingen for nye lisenser og at utslippene skulle konsekvensutredes før departementet ga nye tillatelser, slik det er lagt opp i veiledning for plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD). NIM konkluderer i sin rapport med at dersom konsekvensutredningene ikke er foretatt i samsvar med Grunnlovens krav til saksbehandling, så bør søknadene om lisenser behandles på nytt.
- ForUM støtter forslaget og NIM sine konklusjoner. Det er helt nødvendig at staten ved utstedelse av nye lisenser, må vise til konkrete planer for karbonfangst og lagring i en størrelsesorden som avbøter forbrenningsutslippene, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i ForUM med ansvar for klima. Det må også fremkomme vedtak om restaurering av natur i et omfang som avbøter forbrenningsutslippene og kompenserer for tap av natur som fungerer som naturlige karbonlagre, legger hun til.
For mer informasjon, kontakt:
