Verdens land møtes for å skape et bærekraftig og rettferdig matsystem

Illustrasjonsfoto av hveteåker. Foto: Raphael Rychetsky / unsplash

Verdens land møtes for å skape et bærekraftig og rettferdig matsystem

I dag møtes verdens land til det viktigste politiske møtet for verdens matsikkerhet – det årlige møtet i FNs komité for global matsikkerhet. Hva handler møtet om, hva er de viktigste sakene som skal tas opp, og hvordan kan Norge spille en konstruktiv rolle for å bedre matsikkerheten? Les vårt intervju med ForUMs leder for politikk, Aron Halfen, som er i Roma.

Hva slags møte er dette?

Dette er det årlige møtet til FNs komite for global matsikkerhet (CFS50), som omtales som det viktigste politiske møtet for verdens matsikkerhet. Her blir det både presentert viktige rapporter om status på matsikkerhet i verden som CFS 2022/50/INF/15 - The State of Food Security and Nutrition in the World 2022 og det vil vedtas nye retningslinjer på viktige områder. Allerede før invasjonen av Ukraina og de negative konsekvensene dette har for verdens matsikkerhet, var bærekraftsmål 2 om å stoppe all sult et av bærekraftsmålene der pilene pekte i feil retning. Årets møte blir derfor særlig viktig.

Hva er de viktigste sakene som skal tas opp i år?

Det industrielle fiske og jordbrukets høye klimagassutslipp, avskoging og bidrag til tap av naturmangfold, svekker matproduksjonen og matsystemet. Men gjort riktig kan matproduksjonen bidra positivt til miljøet, få mennesker ut av sult og fattigdom, øke matsikkerheten og gi mennesker trygge og gode liv med god helse. Det er med andre ord ingen tvil om viktigheten av at verden nå samles for å skape et nytt, bærekraftig og rettferdig matsystem frem mot 2030

Årets konferanse skjer med et dystert bakteppe med økning i antall som sulter i verden som følge av Covid-19 pandemien og krigen i Ukraina. Dette får et særskilt fokus under Høynivådelen på åpningsdagen mandag 10. oktober. Det er videre et spesielt fokus på kvinner og ungdom dette året da møtet innledes med en markering av FN-dagen for rurale kvinner. Det skal også vedtas nye retningslinjer for fremming av ungdomsdeltakelse og jobbmuligheter innen jordbrukssektoren og matsystemer for å bedre matsikkerhet og ernæring.

aon-på-cfs50-crop.jpg#asset:9625

Fra venstre: Lise Saga, nestleder i Spire og Aron Halfen, leder for politikk i ForUM er til stede i Roma. Begge sitter i den norske delegasjonen.

Hvordan kan Norge spille en konstruktiv rolle i dette møtet?

Norge deltar med en stor delegasjon på årets møte og ForUM er representert i delegasjonen. Norge har et mandat som er ganske progressivt og ivaretar mange viktige hensyn knyttet til menneskerettigheter og inkludering. Men det er rom for at Norge kan være mer eksplisitt på viktige områder og bidra til at sivilsamfunnet, marginaliserte bønder og urfolk blir hørt og ivaretatt når de nye retningslinjene skal vedtas. Her kan Norge spille en konstruktiv rolle og ForUM vil forsøke å påvirke Norge i den retningen gjennom vår deltakelse.

Norge må også være tydelig på at vi trenger strukturelle endringer for å kunne oppnå et bærekraftig og rettferdig matsystem som ivaretar retten til mat. Da må matproduksjonen endres fra dagens storskala industrielle landbruk til et økt fokus på småskala drift basert på agroøkologiske metoder som ivaretar klima og natur.


Mer informasjon om konferansen

Mer informasjon om programmet

Les ForUMs innspill til den norske delegasjonen her


Kontakt:

Bilde av Aron Halfen

Aron Halfen

LEDER POLITIKK
Kontaktperson for: koordinering av politiske utspill, FNs bærekraftmål, ansvarlig næringsliv, Norge som investor, matsikkerhet, Topplederforum for bærekraftsmålene
+47 482 78 101

Dagens globale matsystem har store utfordringer

Hele 820 millioner mennesker lever i sult

Nesten to milliarder mennesker lever med overvekt eller fedme

1 av 4 opplever matusikkerhet

I juli var verdens matpriser 13,1 prosent høyere enn de var juli 2021

Kvinner står for opptil 80% av den lokale matproduksjonen i Afrika. FAO har understreket at dersom kvinner hadde hatt samme tilgang på land, utdanning, kreditt, teknologi og andre ressurser, ville man kunnet få 100-150 millioner mennesker ut av sult.