Forventninger til stortingsmelding om natur

Forventninger til stortingsmelding om natur

I 2024 skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge vil følge opp naturavtalen. Vi har snakket med noen av våre medlemmer om deres forventninger til stortingsmeldingen, og hva som skal til for at den blir god.

Intervju med:

  • Per-Erik Schultz, Naturvernforbundet
  • Sverre Lundemo, WWF Verdens naturfond
  • Thea Erfjord, Spire
  • Andrew Kroglund, Besteforeldrenes klimaaksjon

Hva er forventingene til den nye stortingsmeldingen om natur?

Per-Erik: Vi håper at Norge nå endelig viser, også i et internasjonalt perspektiv, at de kan ta ordentlig vare på natur. Vi har nasjonalparker både i sjøen og på land i Norge, beskyttelsen som naturen gis i disse områdene er ikke god nok i dag. Så det handler litt om at regjeringen må vise hvordan de nå skal jobbe sammen med kommuner og grunneier og ulike næringer som fiskere og landbruk for å gi naturen, altså dyr og planter, en sjanse til å ha det bra. Og jeg mener jo det at da trenger man litt større og mer effektive verneområder, og så er det mye annet vi skal gjøre bedre også utenfor verneområdene.

Sverre: Jeg håper at den kommer med en helhetlig pakke med gode forslag til hvordan vi skal ta tak i naturkrisa, hvordan vi skal stoppe naturtapet i Norge, og rett og slett få på plass den naturforvaltningen som vi trenger for fremtiden – både for naturens skyld, men også for vår egen skyld, for naturen er tross alt livsgrunnlaget vårt.

Thea: Spire forventer at det blir en veldig ambisiøs og rettferdig ny stortingsmelding. Og at den reflekterer det dype og alvoret som naturkrisen faktisk er. At man har en nullvisjon for tap, og at det gjøres på en mest mulig rettferdig måte. Vi jublet mye da naturavtalen kom for to år siden, men så har vi fått masse tomme løfter, og vi er veldig redde for, og vi blir utrolig skuffet, hvis denne stortingsmeldingen som blir lagt frem kommer med flere av de tomme løftene og kortsiktige løsninger for hvordan man skal ta tak i natur og ikke adressere driverne for naturkrisen. Da kommer vi bare til å fortsette å rasere naturen og ikke adressere de driverne for naturtap i Norge i dag.

Andrew: Vi forventer at dette skal på en måte revolusjonere vårt forhold til natur. At vi rett og slett skal ta økologien som omkranser hele det økonomiske systemet vårt og vårt hverdagsliv på alvor på en ny måte.

Hva må til for at stortingsmeldingen er god?

Per-Erik: Den internasjonale naturavtalen, som jo Norge har sagt ja til, den setter jo opp noen hårete mål om at vi skal verne 30 prosent av naturen på land og i sjøen, og at vi skal restaurere 30 prosent av naturen som er ødelagt, og at vi generelt skal ha mindre forbruk og gjøre ting bedre i forhold til naturen overalt hvor vi holder på med et eller annet. Så det er masse spennende mål, men det er veldig mye av dette som man må jobbe med over lang sikt. Det Norge kan levere på ganske fort er jo mer effektivitet i eksisterende verneområder. Vi har en forventning om at Norge sier at vi ikke kan bunntråle i verneområdene i sjøen. Og at vi ikke kan gi alle mulige slags byggedispensasjoner i verneområdet på land. Det er en veldig lavt hengende frukt for Norge å levere på. Hvis det ikke står noen ting om det i denne stortingsmeldingen, da blir vi selvfølgelig skuffet.

Sverre: En av de viktigste forutsetningene er at det må bli en melding som får konsekvenser på tvers av regjeringen, på tvers av sektorer, og på tvers av alle forvaltningsnivåer. Om vi skal lykkes, kan det ikke bare være noe som kun legger ansvaret på miljømyndighetene. For eksempel trengs det en tilpasning i lovverket i Norge, en lovvask, av alt lovverk som omfatter forvaltning av arealer, natur og naturressurser, slik at det er i tråd med naturavtalen.

En annen veldig viktig forutsetning er at vi må få på plass en form for arealnøytralitet, der vi sørger for at vi ikke mister mer av naturen vår, og at vi får oversikt over den naturen som vi har rundt om i kommunene. En tredje forutsetning handler om at vi må verne og bevare langt mer av naturen, det er helt nødvendig. En fjerde forutsetning er at vi restaurere, det vil si reparere, langt mer av den ødelagte/skadede naturen. I dag har vi dessverre ikke oversikt over hvor den ødelagte naturen finnes eller hvor mye ødelagt natur det er. Og gjennom naturavtalen har vi strengt tatt forpliktet oss til å restaurere veldig mye av denne naturen.

Thea: For at det skal bli en bra stortingsmelding, er vi nødt til å ha en helhetlig plan på tvers av alle sektorer og alle forvaltningsnivåer. At man innarbeider den faktiske verdien til naturen i alle disse leddene, og at det reflekteres i alle planene og politikkene vi har i dagens politiske og økonomiske system. Og så må stortingsmeldingen ha en nullvisjon for tap, adressere driverne av naturkrisa, og være rettferdig. Det går heller ikke an å få en god implementering av naturavtalen uten at man har ekte og reell medvirkning av urfolksgrupper, marginaliserte grupper og unge mennesker i alle de ulike beslutningsprosessene.

Andrew: Det må konkrete mål til på hvordan vi skal verne 30 prosent av vårt landareal, hvordan vi skal restaurere 30 prosent, og det må være tydelig hvordan lokalsamfunn, altså kommuner, skal kunne bruke nye verktøy og få fagfolk nok til å kunne gjøre dette i praksis. Det mangler vi i dag.


Naturavtalen

Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (the Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, KMF eller GBF), ofte omtalt som naturavtalen, er en avtale mellom de 196 medlemslandene i konvensjonen som setter mål for arbeidet med stanse tap av natur fram mot 2030 og 2050.

Rammeverket inneholder blant annet avtaler om beskyttelse og restaurering av natur, bærekraftig produksjon og forbruk, ressursmobilisering og utfasing av miljøskadelige subsidier.

Avtalen ble vedtatt under FNs naturtoppmøte i Montreal, Canada (COP15) i 2022 i desember 2022.