Klimaforhandlingene i Bonn er årlige forhandlingsmøter under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Her samles medlemsland, forskere og sivilsamfunn for å forberede og følge opp beslutninger fra klimatoppmøtene.
Årets forhandlinger finner sted 16.- 26. juni. Det neste klimatoppmøtet (COP30) finner sted 10.-21. november i Belém i Brasil.
Viktige spørsmål i årets klimaforhandlinger
Nasjonale klimamål. I år skal alle land melde inn nasjonale planer for utslippsreduksjon (National Determined Contribution, NDCer) eller klimamål til Parisavtalen. Dette gjøres hvert femte år, og i år kan ifølge FNs klimakonvensjon være siste sjanse til å snu utslippskurven og holde verden under 1,5 graders oppvarming i henhold til Parisavtalen. Klimaplanene er ikke et forhandlingstema, men de utgjør grunnplanken i hele det internasjonale klimasamarbeidet.
Tilpasning. Landene skal bli enige om indikatorer innenfor det globale rammeverket for det globale tilpasningsmålet.
Handlingsplan for likestilling. Under klimatoppmøtet i Baku (COP29) i fjor ble det enighet om et arbeidsprogram for likestilling i klimaarbeidet. Under COP30 skal en handlingsplan vedtas for å konkretisere dette arbeidet.
Klimafinansiering. På COP29 ble det enighet om et klimafinansieringsmål. Rike land skal bidra med 300 milliarder dollar årlig, og utarbeide en plan for å mobilisere de restrerende 1,3 milliarder dollar som årlig kreves for at utviklingslandene kan håndtere klimakrisen. Denne prosessen kalles Baku to Belém og forventes å resultere i en rapport før årets klimatoppmøte (COP30).
Brasil, presidentskapet for årets klimatoppmøte, har foreslått et «global mutirão» – et begrep som betyr kollektiv innsats – for å samle statlige og ikke-statlige aktører i en avgjørende innsats for å fremme klimahandling. Dette innebærer å mobilisere bred støtte og samarbeid for å oppnå fremskritt for å nå Parisavtalens mål.
ForUM mener
ForUMs arbeidsgruppe for klima har utarbeidet et posisjonsnotat til den norske delegasjonen, og flere medlemmer vil være til stede i Bonn for å følge forhandlingene. I posisjonsnotatet viser gruppa til hva som må på plass i Bonn og hva Norge bør gjøre i forkant av COP30.
- Partene må komme til enighet om sakene som skal behandles på klimatoppmøtet senere i år. I fjor kom man ikke til enighet om en rekke saker, noe som forsinker gjennomføringen og dermed mulighetene for å holde verden innenfor 1.5-2 grader oppvarming. I år blir det spesielt viktig å lande tekstforslag for hvilke indikatorer som skal ligge til det globale tilpasningsmålet, forteller Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima i ForUM.
- Hvordan vedtaket om 300 milliarder dollar målet som ble vedtatt på COP29 gjennomføres i praksis i tråd med artikkel 2.1 (c) i Parisavtalen blir også svært viktig. I tillegg er det fortsatt viktig å sikre at vedtakene om hva som må gjøres for å nå Parisavtalens mål fra den globale gjennomgangen følges opp på en effektiv måte. Her blir det viktig for oss i sivilsamfunnet å presse på for en utfasingsplan for olje og gass og at denne utfasingen og omstillingen foregår på en rettferdig måte.
Bredal Eriksen leder arbeidsgruppa for klima og er sivilsamfunnets representant i den norske delegasjonen i Bonn.
Norges ansvar
Overordnet er det viktig at Norge fremmer posisjoner som bidrar til å styrke tilliten mellom partene, forklarer hun.
- Dette gjør Norge best ved å handle etter prinsippet om felles, men differensiert ansvar, som betyr at partene skal bidra etter kapasitet og ut ifra sine historiske utslipp. Det betyr at Norge må ta på seg en stor del av egen omstilling og ha en plan for utfasing av olje og gass, samt arbeide konstruktivt for dette under klimaforhandlingene.
- Samtidig må vi som et rikt land bidra med minst 67 milliarder kroner årlig i klimafinansiering i tråd med vårt ansvar til land i Sør som ikke har kapasitet til å omstille seg selv og som historisk ikke har bidratt til klimakrisen. Norge bør ikke fremme forslag som bidrar til fortsatt oljeproduksjon, eller løsninger som ikke tar oss fremover mot fornybarsamfunnet, avslutter Bredal Eriksen.
Arbeidsgruppa for klima sitt posisjonsnotat fremmer gruppa sine posisjoner til den globale gjennomgangen (Global Stocktake, GST), utslippsreduksjoner, tilpasning og motstandsdyktighet, rettferdig omstilling, klimafinansiering og barns rettigheter.
For mer informasjon, kontakt:
