I denne saken har vi samlet medlemsorganisasjoners reaksjoner på statsbudsjettet for 2026.
Bistandsprosenten
– Bra at bistandsprosenten nås, skriver Norsk folkehjelp i en pressemelding. Det er et viktig signal at regjeringen foreslår en bistandsramme tilsvarende én prosent av BNI. I en verden hvor demokratiet er under press og hvor krig og konflikt fører millioner av mennesker på flukt er internasjonalt samarbeid, også i form av bistand, helt avgjørende, sier Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Norsk Folkehjelp er likevel kritiske til at det kuttes i regionbevilgningen til Afrika, spesielt gitt den kritiske situasjonen på Afrikas horn.
– Norsk humanitær innsats for Ukraina må ikke skje på bekostning av støtten til de største humanitære krisene i verden, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne Cecilie Kaltenborn. I budsjettet reduseres humanitær innsats til kriser utenfor Ukraina og Midtøsten.
Et utviklingsbudsjett der innsatsen for verdens fattigste reduseres, er ikke veien å gå i en utrygg verden. Norsk støtte til Ukraina er viktig og bra. Mens den militære støtten til Ukraina kommer fra friske midler, hentes den sivile støtten til Ukraina fra det øvrige bistandsbudsjettet. Ukrainastøtte utgjør med dette 25% av det norske bistandsbudsjettet. Støtten til Ukraina overgår nå norsk støtte til alle de fattigste landene til sammen.
Digni mener at regjeringen svikter de fattigste i statsbudsjettet for 2026. De er positive til at bistandsbudsjettet ønsker å oppfylle én prosent målet av BNI, men ikke til at mindre penger går til de fattigste og til langsiktige løsninger.
– I en veldig urolig tid er det kortsiktig å ikke prioritere langsiktig utvikling. Det er de fattigste som betaler den høyeste prisen, og her må vi prioritere lokalt ledet, langsiktig utvikling sier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni.
- Bistandsbudsjettet ser ut til å være den eneste posten som kuttes i et budsjett med rekordhøy oljepengebruk. Det er helt hårreisende at et parti med slagordet: "Trygghet for framtida" ikke investerer i å løse globale kriser. Det er både egoistisk og korttenkt, sier leder i Changemaker, Ragnhild Bergli.
Støtten til sivilt samfunn opprettholdes på samme nivå som i 2025. I realiteten betyr dette en nedgang i støtten som overføres til sivilsamfunnsorganisasjoner i det globale sør. Det er et økende press og trusselbilde mot sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighets- og miljøaktivister i verden. Dette krever en økt styrking av innsatsen, ikke en svekkelse, mener Utviklingsfondet.
For sjette år på rad reduserer Norge den langsiktige regionbevilgningen til Afghanistan. Igjen løper vi fra vårt ansvar for et av verdens aller fattigste land, mener Afghanistankomiteen. Politisk, økonomisk, sosialt og menneskelig er Afghanistan blant verdens mest sårbare land, noe som krever innsats over tid.
Regjeringen kutter i regionstøtten til Afghanistan (post 73) fra 351,2 millioner kroner i 2025 til 316,2 millioner i 2026.
– Dette er stikk i strid med OECDs anbefalinger, som er å prioritere land som står overfor ekstreme utfordringer på flere områder samtidig, sier generalsekretær i Afthanistankomiteen Liv Kjølseth. Vi mener det i minste var grunn til å forvente at støtten ble bevart på 2025-nivå.
Nettverk mot familiefattigdom som består av Redd Barna, Aleneforeldreforeningen, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, UNICEF Norge og Voksne for Barn uttrykker bekymring over et stille kutt i barnefamilienes økonomi i felles pressemelding.
Levekostnadene øker for barnefamiliene, og nesten 100 000 barn vokser nå opp i en lavinntektsfamilie. Flere familier kutter i mat, tannhelse og oppvarming, mens inkassosaker og sosialhjelpssøknader skyter i været. De siste årene har økt barnetrygd bidratt til å snu utviklingen. Men nå lar regjeringen satsene stå stille – uten å justere for prisveksten. Dermed mister barnefamiliene kjøpekraft.
Klima
Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire mener Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2026 svikter totalt på klima. Ungdomsorganisasjonen reagerer med sjokk på at klimafinansieringen i kap. 163 post 70 reduseres i statsbudsjettet, og at regjeringen åpner for å ikke nå tredoblingsmålet for klimafinansiering innen 2026. Regjeringens forslag på 1,5 milliarder kroner til klimafinansiering i kap. 163 post 70 er en reduksjon på 300 millioner fra i fjor. Fjorårets total på 18,7 milliarder kroner i norsk klimafinansiering dekker også kun et brøkdel av det reelle globale behovet på1000 millarder dollar årlig. Norges retterferdige andel er på minst 67 milliarder kroner årlig. Globalt sivilsamfunn at denne støtten må være offentlig, addisjonell og gavebasert for å ikke forverre eksisterende gjeldskriser.
– Trygghet for framtida uten reell klimahandling er en vits. Dagens forslag til klimafinansiering er en forsvinnende brøkdel av det reelle behovet. Samtidig prøver regjeringa å kjøpe seg ut av Norges klimaansvar med klimakvoter. Det er et svik mot det globale sør, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire i en pressemelding.
- Regjeringen foreslår å kutte 166 millioner kroner i Klima- og skoginitiativet (NICFI), et av Norges viktigste bidrag i kampen mot klimaendringer og avskoging, skriver Regnskogfondet i en nettsak. Regjeringen vil støtte det nye fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF) i statsbudsjettet for 2026, men legger ingen friske midler på bordet. Regnskogfondet støtter initiativet, men advarer mot å svekke dagens tiltak.
TFFF skal gi langsiktig støtte til regnskogland, urfolk og lokalsamfunn, uavhengig av skiftende politiske prioriteringer. Fondet forventes å bli Brasils hovedsatsing på klimatoppmøtet COP30 i november.
– Norge burde møte COP30 med styrket innsats, ikke kutt. Vi håper Stortinget reverserer dette og sørger for at Norge fortsetter sin internasjonale lederrolle som støttespiller for regnskogen. TFFF er et viktig og innovativt tiltak som må komme i tillegg til eksisterende innsats som fungerer, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
- Klimakrisen er både et sikkerhetsproblem og en trussel som forsterker fattigdom. Derfor burde Norge øke sin klimafinansiering. Den lave summen satt av til klimafinansiering i årets budsjett viser at regjeringen hverken har vilje til å ta klimakrisen eller sikkerhetstrusselen som ligger i den på alvor, sier leder i Changemaker, Ragnhild Bergli.
Kirkens Nødhjelp mener investeringene må mangedobles og samtidig føres "under strek" i statsbudsjettet, ettersom Norge tjener penger på disse investeringene. Et bredt flertall på Stortinget ba regjeringen om å trappe opp investeringene i Klimainvesteringsfondet før sommeren. Det er beklagelig at regjeringen ignorerer dette vedtaket, og ikke bevilger mer til disse lønnsomme klimainvesteringene i utviklingsland.
- Det er behov for en rask opptrapping av klimafinansiering til utviklingsland for å møte klimakrisen. Kirkens Nødhjelp forventer at regjeringen utarbeider en opptrappingsplan som, i tillegg til å sette et nytt og høyere mål, kan si noe om innretning og prioritering. Det er spesielt behov for å øke finansieringen av klimatilpasning i de minst utviklede landene, og å fylle det nyopprettede tap og skade fondet.
Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) reagerer sterkt på at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2026 reduserer støtten til Enova, grønn skipsfart og kommunale klimatiltak, og at norsk politikk gjør seg for avhengig av klimakvoter i utlandet.
- Vår internasjonale klimafinansiering er langt fra offensiv nok, og regjeringen åpner for å ikke nå tredoblingsmålet for klimafinansiering innen 2026. Den internasjonale klimafinansiering dekker kun en liten del av det som i dag beregnes som det reelle globale behovet på 1000 millarder dollar årlig. Det holder ikke, ettersom Norges retterferdige andel er på minst 67 milliarder kroner årlig.
De kaller forslaget et vekstbudsjett uten sirkularitet. Norge trenger en omlegging til mindre råmaterialforbruk og lavere klimautslipp. Nå ligger det an til en forbruksøkning – og det innebærer mer ødeleggelse av natur og ytterligere forstyrrelser i det globale klimasystemet.
Naturmangfold
Naturvernforbundet mener at statsbudsjettet for 2026 mangler ambisjoner. Midlene til naturtiltak generelt holdes flatt, men pengene til skogvern kuttes betydelig, fra 829 millioner kroner i 2024 til foreslåtte 380 millioner i 2026.
- Et slikt kutt er dramatisk. Det er et digert etterslep å ta igjen for å redde naturen. Det er dermed åpenbart at Stortinget må øke bevilgningen til skogvern og andre naturtiltak vesentlig. Dette blir da dessverre samme kamp som vi har hatt i flere år, sier Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen i en pressemelding.
Naturvernforbundet mener også at det er positivt med en langsiktig opptrappingsplan for CO2-avgiften frem mot 2035. Samtidig viser det økende utslippsgapet at omstillingen på hjemmebane går altfor tregt.
- Enda et budsjett som forsterker naturkrisen, mener Sabima. De siste årene er det dokumentert at natur bygges ned i rekordfart i Norge. Derfor er det dramatisk at regjeringen ikke tar nødvendige grep for å stanse tapet av naturmangfold denne gangen heller.
- Arbeiderpartiet gikk til valg med slagordet "Trygghet for framtida", men for en trygg fremtid må naturtapet bremses nå. Vi står midt i en naturkrise. Vi trenger et statsbudsjett som bidrar til å stanse og reversere naturtapet. Mye er videreført i dette budsjettet, men den helt nødvendige økningen for å stanse tapet av naturmangfold uteblir, sier generalsekretær i Sabima Einar Wilhelmsen.
Sabima reagerer også på kuttene til skogvern:
- Vi hadde forventet at regjeringen økte bevilgningene eller i det minste videreførte bevilgningene til frivillig vern av skog. Det er en ordning som er godt innarbeida og køen av skogeiere som venter på midler til vern blir bare lengre og lengre. I stedet har regjeringen foreslått et kutt på 200 millioner. Det er sleipt av regjeringen!
– Fast fashion-avgift kan dra inn mellom fire og åtte milliarder kroner i statsbudsjettet, skriver Framtiden i våre hender i en pressemelding. Arbeiderpartiet har tidligere vært positiv til en tekstilavgift i statsbudsjettet. Forslaget til statsbudsjett som kom i dag, gir oss ikke et klart svar på om regjeringen ønsker en tekstilavgift.
BKA etterlyser derfor en mer offensiv klimapolitikk, der natur, rettferdighet og framtidige generasjoner står i sentrum for vår nasjonale politikk.
Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) mener at det er uforståelig at midler til skogvern kuttes, fra 829 millioner kroner i 2024 til 380 millioner i 2026. Det er heller ikke nok satsing på restaurering av natur, noe den internasjonale naturavtalen understreker betydningen av.
De er kritiske også til at statsbudsjettet fortsatt legger opp til en satsning på gruvedrift på havbunnen. Dette skjer til tross for kraftige varsko fra Miljødirektoratet, miljøorganisasjonene og et samlet forskningsmiljø. Det er mindre penger satt av til kartlegging av havbunnen, men mer til Sokkeldirektoratet, som har mineralutvinning som prioritet.
Fast fashion-avgiften er en avgift på tekstil som kan gi inntekter på mellom fire og åtte milliarder kroner på statsbudsjettet, viser en utregning gjort av Framtiden i våre hender. Norge er blant landene i verden med høyest forbruk av klær. Produksjon av klær og tekstiler er anslått til å utgjøre inntil 10 prosent av globale klimagassutslipp og opptil 35 prosent av mikroplasten i havet.
Regjeringens budsjett tar ikke inn over seg det nye parlamentariske flertallet, mener NOAH. Budsjettposter om dyrevern, bevaring av rovdyr og vridning til plantebasert landbruk er mer i tråd med SPs ønsker enn med MDG, SV og Rødt. NOAH er kritiske til både manglende midler til Mattilsynets oppgaver innen dyrevelferd, tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket, og bevaring av truede arter.
Helse
FORUT er fornøyd med at helsebistanden videreføres og at støtten til Verdens helseorganisasjon (WHO) økes noe. Men ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjertesykdommer og psykiske lidelser, er helt fraværende i budsjettforslaget fra utenriksdepartementet.
Ikke-smittsomme sykdommer utgjør mer enn 70 % av dødsfallene i verden. Likevel tar helseprioriteringene ikke innover seg verken dagens eller morgensdagens utfordringer med de store folkehelseutfordringene som kan forebygges.
– Budsjettforslaget fokuserer så å si utelukkende på smittsomme sykdommer som utgjør under 30 % av den globale sykdomsbyrden. Den andre foten mangler i helsebistanden, og da hinker vi inn i framtida, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Likestilling
Likestillingen er truet globalt, og kvinners rett til å bestemme over egen kropp blir stadig innskrenket. Derfor er bistand som styrker seksuell og reproduktiv helse og rettigheter avgjørende, skriver CARE Norge i en pressemelding. CARE mener det er positivt at Regjeringen øker innsatsen for jenters og kvinners rettigheter i bistandsbudsjettet, selv om det burde vært en sterkere satsing gitt motkreftene i verden.
- Det langsiktige arbeidet for å redusere fattigdom burde vært prioritert enda høyere, og vi håper Stortinget vil styrke dette, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
- Vi er kritiske til nedgangen i regionbevilgningene der nøden er vedvarende stor, i land som Afghanistan og regioner som Afrika. Det er langsiktig utviklingsarbeid som hjelper mennesker ut av fattigdom. Vi håper Stortinget nå prioriterer investeringer som skaper varig endring.
Matsikkerhet
Utviklingsfondet reagerer på kutt i støtten til matsikkerhet med 700 millioner i forslaget til statsbudsjettet. Dette skjer til tross for at FN tidligere i år slo fast at antallet mennesker som sulter i Afrika fortsetter å øke. Over 20 % av befolkningen i Afrika, om lag 307 millioner mennesker, sulter. Videre sier regjeringen selv at det vil bli krevende å nå målet om tredobling av klimafinansiering i 2026, samtidig som det foreslås kutt i 300 millioner til miljø og klima.
– Det er svært skuffende at regjeringen reduserer sin tidligere satsning på matsikkerhet og klimatilpasning. Dette svekker regjeringens troverdighet internasjonalt, hvor Norge har vært en tydelig stemme i kampen mot sult. I en global kontekst hvor bistanden reduseres og konsekvensene av klimaendringene øker, trenger vi langsiktig og forutsigbar støtte for å styrke småbønders muligheter til å møte klimakriser, sier Utviklingsfondets generalsekretær Ulf Flink.
Savner du noe på denne siden? Send e-post til Nina Krizan på nina@forumfor.no.
