Innenfor bistandsrammen ser vi at langsiktig utviklingsarbeid, klimatilpasning og støtte til sivilsamfunn får mindre plass.
— I en tid der stadig flere giverland kutter i bistandsbudsjettene, er vi glade for at regjeringen leverer på én-prosentmålet. Samtidig er vi bekymret for at ett land mottar en fjerdedel av bistandsbudsjettet, sier Gina Ekholt, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Nansen-programmet for Ukraina styrkes betydelig, som reiser spørsmål om balansen i norsk bistandspolitikk. ForUM og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har lenge vært tydelige på at Norge skal være en tydelig og trygg alliert for Ukraina, men ikke på bekostning av andre mennesker i andre deler av verden som lever i akutte kriser.
— Støtten til Ukraina burde komme på toppen av bistandsbudsjettet. Det har Norge råd til, sier Ekholt.
Posten til sivilt samfunn ligger på det samme beløpet som i 2025. Det betyr i praksis at verdien av støtten er redusert, og en nedgang i 2026.
— Det er et svekket signal om støtte til de som står på for rettferdighet, demokrati og bærekraft.
Klimafinansiering og økte klimakvoter
I statsbudsjettet for 2026 dobler regjeringen den totale rammen for klimakvoter fra 8,2 til 15 milliarder kroner.
— Vår bekymring er at Norge i stedet for å kutte hjemme, kjøper seg utslippskutt i utlandet. Dette er et tegn på at regjeringen allerede nå anser det nye klimamålet som overambisiøst, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima.
Regjeringen viser også til at klimatilpasning fortsatt er en prioritet, men at de trolig ikke når tredoblingsmålet i 2026.
— Dette er beklagelig ettersom klimatilpasning er svært underfinansiert internasjonalt. Her kunne Norge valgt å gå foran som et godt og tydelig eksempel i stedet for å senke ambisjonsnivået nå som konsekvensene av klimaendringene rammer stadig flere, sier Bredal Eriksen.
Kutt til fred og forsoning
I en verden preget av krig og konflikt blir det i statsbudsjettet for 2026 foreslått store kutt til arbeid med fred og forsoning.
Støtteordningen som kom på plass i revidert budsjett for 2025 med 10 millioner til organisasjoner som jobber med fred- og folkerett kuttes helt, og støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen reduseres fra 10 til 4 millioner kroner.
— Dette er vanskelig å forstå, avslutter Ekholt.