Bindende klimamål i Parisavtalen
De nasjonale klimamålene som meldes inn til FN er ikke hvilke som helst mål, men de eneste målene som er bindende i Parisavtalen og avgjørende for at verden skal holde seg innenfor 1,5 og 2 graders oppvarming. Nå går vi inn i de nasjonale målenes andre periode, hvor landene skal melde inn sine nye klimamål frem mot 2035.
Frem til 2025 har det nåværende norske klimamålet vært på 55 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-nivå frem mot 2030. Norge står i dag langt unna å nå målet, for i 2024 hadde Norge kun kuttet 9,1 prosent. Nye tall for hvor mye Norge har kuttet kommer fra Miljødirektoratet i juni 2025, og tar Norge forhåpentligvis nærmere målet. Mest sannsynlig vil tallene vise at vi er langt unna å nå 55 prosent kutt nasjonalt innen 2030.
Regjeringens klimaforslag og kvotehandel
Regjeringen foreslår et klimamål på 70-75 prosent kutt innen 2035. Dette målet er ikke nasjonalt. Det vil si at det ikke alene skal kuttes i Norge, men at det også vil kuttes gjennom fleksible mekanismer, som kvotehandel med EU gjennom ETS-ordningen og markedssamarbeid gjennom artikkel 6 i Parisavtalen med land utenfor EU. Dette er ikke nytt, ettersom det også av Norges oppdaterte klimamål i november 2022 legges vekt på kvotesamarbeidet med EU og kommende artikkel 6-samarbeid.
Utfordringen med å lene seg til internasjonalt kvotesamarbeid er at det kan forsinke omstillingen her hjemme i Norge. I dag er omtrent halvparten av de klimagassutslippene som skal kuttes knyttet til samarbeidet med EU sitt kvotesystem. Det vil antakeligvis si at kun halvparten av de 9,1 prosentene som Norge har kuttet i dag sammenlignet med 1990, er omstillingskutt tatt i Norge. Noe som igjen betyr at vi kan bli værende igjen i oljealderen lenger enn det som vil tjene Norge på sikt, ettersom både EU og store deler av resten av verden omstilles raskt.
Allerede under klimatoppmøtet i Baku i 2024, umiddelbart etter at artikkel 6-samarbeidet ble vedtatt, inngikk Norge flere kvotesamarbeid med land som blant annet Benin gjennom The Norwegian Global Emission Reduction (NOGER) - initiativet. Dette viser at Norge satser mye på internasjonal kvotehandel, som skal bidra til utslippskutt gjennom ulike prosjekter som fornybar energi og utfasing av fossile energikilder. ForUM er ikke imot slike initiativ i seg selv, men vi er kritiske til at Norge skal avskrive egne klimagassutslipp gjennom denne kvoteordningen.
Utfasingsplan for olje og gass mangler
Årsaken til denne politikken er at både nåværende og tidligere regjeringers politikk har vært at oljen skal utvikles og ikke avvikles. Derfor settes det inn tiltak som vil støtte opp om målet om å utvikle olje- og gassnæringen som kvotehandel, teknologiske løsninger som elektrifisering av sokkelen og karbonfangst og lagring. Norges svake resultater for utslippskutt henger nært sammen med at det ikke finnes en overordnet plan for hvordan olje- og gassproduksjonen skal omstilles og etter hvert avvikles. Derfor blir det også vanskelig for Norge å ha et ambisiøst hjemlig mål på 60 prosent utslippskutt.
Storbritannia har en annen strategi enn Norge og har til nå en utvikling som vil ta dem til målet om et nullutslippssamfunn i 2050. Deres nylige innsendte klimamål lover 81 prosent nasjonale kutt, uten at de i første omgang tar i bruk kvoter. Storbritannia har nedsatt en Climate Change Committee som fører en overordnet oversikt over klimabudsjettet og som rådgir regjeringen i klimasaker. Denne komiteen har på bakgrunn av evalueringer kommet frem til at det er omstilling innen energisektoren som er det virkemiddelet som fungerer best for å få ned klimagassutslippene og ikke andre tiltak som karbonfangst og lagring og elektrifisering av sokkelen.
Regjeringens klimamål er ambisiøse, men kritikken som kommer fra sivilsamfunnet mot manglende hjemlige kutt, avhengigheten av kvotehandel og fraværet av en utfasingsplan for olje og gass er betydelig. Dette kan føre til at Norge sakker akterut i den nødvendige klimaomstillingen. For å oppnå reelle og varige endringer, må det tas grep som sikrer både nasjonale utslippskutt og en overgang til fornybar energi.
For mer informasjon, kontakt:
