Mind the gap

Bilde fra det første klimatoppmøtet (COP1) i Berlin, Tyskland i 1995.

Mind the gap

Gapet mellom mål og virkelighet er fortsatt stort, om ikke større, skriver Lillian Bredal Eriksen, ForUMs seniorrådgiver på klima, som var til stede på det første klimatoppmøtet, COP1.

Mind the gap.

Det het kollektivet jeg bodde i på begynnelsen av 2000-tallet. Navnet var heller ikke da en referanse til togperrongene i London, men gapet mellom ambisjoner, resultater og klimautslipp og kutt, samt mellom fattig og rik. Og i dag er gapet her fortsatt 30 år etter at jeg deltok på COP1 i Berlin.

Den gangen var jeg ungdomsdelegat for en europeisk organisasjon. Vi demonstrerte på utallige kreative måter fordi det var mulig og allerede da ropte vi «blablabla». Jeg satt lenket utenfor konferansesalen for å passe på at lederne ikke gikk før de hadde en god avtale. Da kom daværende miljøminister Torbjørn Berntsen som pekte på kofferten sin og sa «her inne finnes løsningene».

Siden den gang har det vært mange møter hvor det ikke bare har vært «blabla». Parisavtalen i 2015 var et vendepunkt. Den ga oss et globalt rammeverk for klimamål, med prinsipper om rettferdighet, differensiert ansvar og behovet for å holde oppvarmingen godt under 2 grader – helst 1,5.

Den etablerte NDC-ene – nasjonalt bestemte bidrag – som skulle oppdateres hvert femte år, som jo er i år. Og den ga oss et mål om klimanøytralitet rundt midten av århundret.

Men gapet mellom mål og virkelighet er fortsatt stort, om ikke større. NDC-ene som ligger på bordet, tar oss mot 2,5–2,9 grader. Det er dette ambisjonsgapet COP30 må adressere.

På de senere års COPer har det vært begrensede muligheter for sivilsamfunnet til å demonstrere og delta aktivt. I Brasil blir dette annerledes, om enn ikke helt som på COP1. Presidentskapet mobiliserer bredt gjennom Mutirão, et felles løft for rettferdig omstilling, urfolksrettigheter, naturen og sosial rettferdighet. Bred deltakelse er viktig. Vi vet hvor mye sivilsamfunnet betyr for å få til gode avtaler.

Som kjent er medlemmer av ForUMs klimagruppe på COP30 for å bidra med kunnskap, press og forslag.

Vi jobber for høyere ambisjoner, energiomstilling, utfasing, rettferdig klimafinansiering, et godt rammeverk for klimatilpasning, menneskerettigheter og en rettferdig omstilling med mer.

Så – mind the gap. Ikke bare mellom tog og plattform, men mellom ord og handling, mellom mål og virkelighet.

Bilde av Lillian Bredal Eriksen

Lillian Bredal Eriksen

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: klima
+47 469 69 033

Ord og begreper

UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) = FNs rammekonvensjon om klimaendringer, vedtatt i 1992. Også kalt FNs klimakonvensjon eller klimakonvensjonen. 197 land, i tillegg til EU, har sluttet seg til konvensjonen.

Conference of the parties (COP) = Partskonferanse. Toppmøter eller konferanser som samler de undertegnende landene, eller partene, til en konvensjon. Klimatoppmøtene samler partene undertegnet FNs klimakonvensjon.

Nationally Determined Contributions (NDC) = Nasjonale klimaplaner. Alle land i Parisavtalen skal melde inn nye nasjonale klimaplaner før klimatoppmøtet i 2025.

Global stocktake (GST) = Den global gjennomgangen. Hvert femte år skal klimatoppmøtet gjøre opp status for gjennomføringen av Parisavtalen. Denne evalueringen, kalt den globale gjennomgangen, skjedde for første gang under klimatoppmøtet i 2023. Den globale gjennomgangen er forankret i Parisavtalens artikkel 14.