Å få på plass et dedikert globalfond for natur, i likhet med for eksempel det grønne klimafondet, er et sentralt punkt i den globale naturavtalen. Men under fjorårets naturtoppmøte (COP16) i Cali i Colombia klarte partene verken å bli enige om hvor det nye fondet skal plasseres, eller hvem som skal bidra med hva. Tirsdag 25. februar fortsatte forhandlingene i Roma.
Under det forrige naturtoppmøtet (COP15) i Montreal i Canada i 2022 ble det vedtatt at et eget fond (GBFF) under det globale miljøfondet skal brukes til å finansiere implementeringen av naturavtalen. I Cali var partene uenige om hvorvidt det er dette fondet som skal brukes, eller om det skal opprettes et nytt dedikert fond som administreres av FNs konvensjon for biologisk mangfold.
Utviklingslandene ønsker at fondet skal ligge under konvensjonen om biologisk mangfold og at naturtoppmøtet skal ha autoritet over fondet. Utviklede land, på den andre siden, insisterer på at fondet må ligge under det globale miljøfondet som administreres av Verdensbanken i samarbeid med 18 internasjonale miljøfond, FN organisasjoner og regionale utviklingsbanker.
I Cali hadde EU på forhånd gjort det klart at de ikke ville støtte etableringen av et nytt fond under konvensjonen om biologisk mangfold. Andre rike land, inkludert Norge, blokkerte også dette forslaget.
- Det var og er amper stemning blant de rike og fattige landene. Her har Norge en mulighet til å være både praktisk og brobygger, og det blir særlig viktig at Norge opprettholder sin ledende rolle i den globale innsatsen for natur, sier Aron Halfen, leder for politikk i Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Stort finanseringsgap
I Cali forpliktet ulike parter seg til å legge 163 millioner dollar, inkludert Norges kunngjøring av 150 millioner NOK bidrag i GBFF, i tillegg til de 233 millionene som allerede var på plass i forkant av naturtoppmøtet. Med kun fem år igjen til gjennomføringskalenderen for naturavtalen som er satt for 2030, har det så langt blitt mobilisert kun 396 millioner dollar, og behovet er langt fra dekket.
For å lukke det finansielle gapet i implementeringen av naturavtalen i utviklingsland må det samles inn 30 milliarder dollar fra utviklede land, hvert år fram mot 2030. At midlene ikke er der og at det i tillegg er uklart i hvilket fond de skal plasseres og hvem som skal forvalte pengene, skaper stor usikkerhet rundt utviklingslands mulighet til å gjennomføre bevaringsprosjekter og restaureringstiltak der rikt naturmangfold befinner seg.
I tillegg er det store spenninger knyttet til hva som skjer i USA. Historisk sett er landet den største donoren til det globale miljøfondet.
Sivilsamfunnet representert
Teshome Hunduma Mulesa, seniorrådgiver på natur og bærekraftige matsystemer i ForUM, er på plass i Roma og følger forhandlingene. Han er sivilsamfunnets representant i den norske delegasjonen og var også til stede under naturtoppmøtet i Cali i fjor.
- Med kun fem år igjen til 2030-fristen er vi i ForUM dypt bekymringsfullt at finansieringen for naturmangfold fortsatt er langt fra tilstrekkelig. Jeg håper at partene ikke kommer for å krangle denne gangen, men for å finne kompromisser og løsninger for å redde naturen. Det globale tapet av biomangfold er anslått til over én million arter, og det kan være enda mer alvorlig enn tidligere antatt. Dette er en krise som krever handling nå – ikke flere utsettelser, sier Teshome.
Andre temaer som forhandles i Roma inkluderer uavklarte spørsmål knyttet til planlegging, overvåking, rapportering og gjennomgang, med mål om å ferdigstille nasjonale rapporteringsmaler med indikatorer for naturavtalens 23 mål og globale vurderingsmekanismer.
Diskusjonene omfatter også samarbeid med andre konvensjoner, som FNs klimakonvensjon, for å sikre samordning med bærekraftsmålene og styrke koblingen mellom klima- og naturinnsatsen. I tillegg skal partene fastsette et flerårig arbeidsprogram som prioriterer naturmangfoldstiltak frem mot 2030 og legger føringer for videre strategiske mål.
For mer informasjon, kontakt:
