Tirsdag 29. april samlet Forum for utvikling og miljø (ForUM) representanter fra næringslivet, sivilsamfunnet og ansvarlige myndigheter for å diskutere oppfølging av naturtoppmøtet (COP16), ressursmobilisering og finansiering for å ta vare på naturen. Tema for diskusjon var også hvordan ulike aktører kan bidra til å implementere naturavtalen i Norge.
Naturtoppmøter i Cali og Roma
Gaute Hanssen, utredningsleder i Klima- og miljødepartementet og Norges forhandlingsleder til COP16, snakket om viktige gjennomslag fra naturtoppmøtene i Cali i fjor og i Roma tidligere i år. Blant disse var etableringen av en betalingsordning for selskaper som bruker digital sekvensinformasjon (DSI), og et nytt, permanent FN-subsidiært organ som skal styrke urfolks og lokalsamfunns deltakelse i forvaltningen av naturmangfold.
– Det er en økende forståelse for at natur, klima og plastforurensning må sees i sammenheng. Men spørsmålet om naturfinansiering er fortsatt det mest krevende, særlig knyttet til valg av mekanismer om det globale miljøfondet (GEF) skal videreføres, eller om en ny struktur må på plass, sa Hanssen.
Han trakk samtidig frem at 45 land har så langt levert sine naturmeldinger - altså planer for hvordan de skal implementere naturavtalen nasjonalt - og at sivilsamfunnets deltakelse har vært avgjørende for Norges arbeid med dette.
Naturmelding med mangler og potensiale
Anne Martinussen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet og medlem av Norges COP16-delegasjon, presenterte regjeringens nye naturmelding som skal sørge for en mer helhetlig og systematisk naturpolitikk.
– Vi må se klima og natur i sammenheng, og styrke verktøyene for arealforvaltning, restaurering og bevaring. Kommunene er nøkkelaktører, sa Martinussen.
Målet er å redusere nedbygging av særlig viktige naturarealer innen 2030, restaurere forringet natur og sikre minst 30 prosent av Norges areal gjennom vern eller annen form for varig beskyttelse. Blant tiltakene som nå rulles ut er naturregnskap og en nasjonal økosysteminndeling som skal styrke beslutningsgrunnlaget lokalt og nasjonalt.
Hvem får pengene?
Ida Elisabeth Hellmark, seniorrådgiver i Norad, fortalte om de globale utfordringene knyttet til ressursmobilisering for nå ta vare på naturen. I 2022 nådde den globale naturfinansieringen 15,4 milliarder USD, fortsatt 23 prosent under målet om 20 milliarder USD per år innen 2025. Kun 6 prosent av disse midlene gikk til urfolk og lokalsamfunn, til tross for deres avgjørende rolle i naturforvaltning.
– Vi ser en økning i både bilateral og multilateral bistand, og Norge ligger høyt internasjonalt. Men vi må sikre at finansieringen når dem som faktisk forvalter naturen på bakkenivå, sa Hellmark.
Hun trakk også fram Norges bidrag på 150 millioner kroner til det nye GBFF-fondet og understrekte behovet for mer integrering av naturhensyn i sektorer som er avhengige av naturressurser.
- Vi som private aktører har et ansvar for å bidra økonomisk til målet om 200 milliarder dollar årlig for å sikre naturmangfold, sa Gjermund Grimsby, fagansvarlig for klima i KLP.
Han understreket også viktigheten av at næringslivet deltar aktivt i diskusjonen om hvordan finansiering kan kanaliseres effektivt, og hvilke rammebetingelser som må på plass for å gjøre det mulig for private aktører å bidra i større grad.
Unge stemmer og sivilsamfunnets rolle
Aleksander Snarheim, ungdomsdelegat til COP16 fra LNU og rådgiver i MDG, delte sine erfaringer fra forhandlingene. Han la vekt på hvor viktig det er at unge får reell innflytelse i naturpolitikken.
– Det har vært lærerikt å se hvordan forhandlingene foregår på internasjonalt nivå. Det er helt nødvendig at ungdom inkluderes i disse prosessene ikke bare som symboler, men som reelle aktører, sa Snarheim.
Teshome Hunduma Mulesa, seniorrådgiver i ForUM og sivilsamfunnets representant til COP16, uttrykte bekymring på vegne av ForUMs medlemsorganisasjoner.
– Norge gjør mye riktig både nasjonalt og internasjonalt, men naturmeldingen er ikke ambisiøs nok. Det svekker landets troverdighet internasjonalt. ForUM vil fortsette å følge opp Norges innsats tett, og bidra med løsninger fra sivilsamfunnet, sa Teshome.
Seminaret ble ledet av Andrew Kroglund, generalsekretær i fra Besteforeldrenes klimaaksjon.
Les også:
- Panorama: 7000 milliarder dollar til naturødeleggelser – hvor blir bevaringen av? 18.03.25
- Reisebrev fra Roma, 11.03.25
- Sivilsamfunnets løsninger må med i naturmeldingen, 10.12.25
For mer informasjon, kontakt:
