Det hele skjedde på FN-konferansen FfD4 i Sevilla 30.juni til 3. juli. Denne gang er planen kalt "Compromiso de Sevilla" og den doble betydningen illustrerer godt hva dette er, en forpliktelse og et kompromiss.

15 000 deltakere fra 185 land og mer enn 280 statsledere og ministre var på plass i Sevilla. De store spørsmålene underveis i forhandlingene og i diskusjonene på de nesten 500 side-arrangementene under konferansen var nettopp om dette kompromisset er godt nok for videre fremgang og for hva mennesker og miljø trenger og hvordan vi skal bruke planen for å fortsette arbeidet.

FNs generalsekretær Antonio Guterres satte an tonen da han i åpningstalen erklærte at “verden trenger ikke veldedighet, men rettferdighet. Det handler ikke om penger, men om å investere i den fremtiden vi sammen ønsker å bygge. Vi er her for å endre retning!”

Og det er liten tvil om at verden trenger å endre kurs. To tredjedeler av bærekraftsmålene er ikke i rute til å oppnås innen 2030. Det er et enormt finansieringsgap, der verden trenger 4000 milliarder USD mer hvert år.

Store spørsmål

Situasjonsanalysen som ble skissert av både statsledere, FN og sivilt samfunn var at det haster og løsningene må både lage mer rettferdige og inkluderende strukturer der de menneskene det gjelder får sitte ved bordet og delta i beslutningene. De store spørsmålene om globale skattesystemer og skattlegging av de såkalt superrike, låntaking og gjeldssystemer som fordeler ansvar og endrer dagens urettferdige system, behovet for fortsatt bistand, og privat næringslivs rolle ble diskutert av statsledere, forskere, privat næringsliv, byråkrater og sivilt samfunn. Viktigheten av et multilateralt system, et reformert, men tydelig FN, var det stor enighet om.

På den første dagen ble planen vedtatt. For noen er denne helt klart mest et kompromiss. Det gjelder både for arbeidet med globale skatteordninger, klimakrisen og gjeldskrisen mange land står i og for kvinners rettigheter og likestilling. Nettopp derfor var det globale sivilsamfunn på plass allerede helgen før konferansen startet og diskuterte løsninger som verdens ledere ikke tør, ønsker eller får til å bli enige om. Dette inkluderte blant annet feministiske diskusjoner for inkluderende og grunnleggende endringer som må til for å sikre en likestilt verden og hvordan reformerte globale økonomiske strukturer kan bidra til rettferdig fordeling og sosial utvikling fora alle.

Det viktigste spørsmålet for sivilt samfunn mens vi var i Sevilla var nok likevel ansvarlighet og deltagelse. Hvordan kan sivilt samfunn spille vår rolle både som vaktbikkjer, faglige sparringspartnere og legitime representanter for folket når vi ikke får en plass rundt bordet?

Avspist

Gjennom forberedelsene og ikke minst på konferansen i Sevilla ble sivilt samfunn satt på gangen uten mulighet for å spille den rollen vi skal. Sivilt samfunn avspist med begrenset plass i side-arrangementer og liten mulighet for å delta i hovedprogrammet eller å få presentere vår felles uttalelse.

Dette klinger hult på verdens viktigste globale møteplass for verdensdemokratiet. Med intens innsats fra lederne for sivilsamfunnsforumet fikk vi plass ved flere diskusjonsbord og til og med en markering med plakater og banner inne i selve konferansebygget. Dette er slett ikke vanlig på FN konferanser. Kanskje har vi klart å utvide rommet for sivilsamfunn nettopp i en tid da kanskje mer enn noensinne står på spill. I sivilsamfunnsforumets egen uttalelse skisseres noen av løsningene som må til.

- Gulvet, ikke taket

Det er vanskelig å trekke konklusjoner fra en så stor konferanse som satte verdens største og viktigste spørsmål på dagsorden. Om planen ikke ble så radikal eller inkluderende som mange av oss mener er nødvendig, så har verdensdemokratiet igjen gjort en viktig øvelse i planlegging og felles styring av den verden vi alle er del av. Som en representant fra Sør-Afrika understreket på sivilsamfunnsforumet: “Sevilla-kompromisset er gulvet og ikke taket”. Det er alltid gulvet som vedtas i kompromisser.

Det betyr at vi nå skal bevege oss videre og framover. Forhandlinger om nye skattesystemer pågår, likeså arbeidet for gjeldsordninger. For kvinners rettigheter og seksuelle rettigheter gjelder det å bruke hver anledning til å både minne om enigheten og fremgangen, men ikke minst å sørge for en prioritering i politikk og budsjett.

Et av slagordene til sivilsamfunnsforumet klinger godt som et mantra for den videre innsatsen: Vi må alle sørge for å bruke Sevilla-kompromisset til økt innsats for People and Planet, FfD4People!