ForUMs seniorrådgiver Kristina Fröberg rapporterer fra New York

Mens de fleste utviklingsland vil bevare de 17 mål som FNs arbeidsgruppe anbefalt, er det særlig to land som tydelig går imot og ønsker å kutte mål så langt som ned til 10: Storbritannia og Norge.

Uttalelsene fra verdens ledere i generalforsamlingen inneholdt lite ny informasjon om de nye bærekraftige utviklingsmålene som FNs medlemsland snart skal forhandle, men på seminarer og møter ble temaet hyppig diskutert.

Les også: 100 lands forslag til nye utviklingsmål

Noen kan forsvinne

En stor gruppe land, deriblant G77, Sveits, Tyskland og Frankrike, signaliserer at de ikke ønsker å røre de 17 målene som FNs arbeidsgruppe (der over 100 land deltatt) anbefaler. De mener det er en stor risiko at viktige mål som det har vært konflikter rundt i arbeidsgruppen vil falle vekk.

I følge en tidligere ordstyrer for arbeidsgruppen er målene som risikerer å forsvinne først godt styresett og fred, klima, bærekraftig produksjon og konsumpsjon, og deler av likestillingsmålet (alt som gir kvinner full lovlig og politisk likhet). Mange mener også at målet om å redusere ulikhet sannsynligvis forsvinner hvis arbeidsgruppens dokument åpnes for kutt.

Mulig fokus og gjennomslagskraft

Andre mener at målene er for mange for at det blir mulig å kommunisere og mobilisere rundt dem, og at det blir vanskelig å gjennomføre slik mange mål. De mener at Tusenårsmålene var framgangsrike nettopp fordi de innebar et felles fokus på få områder, der blant annet bistand ble kanalisert, og at målene nå risikerer å bli en «á la carte meny» uten gjennomslagskraft. Blant disse landene finner vi også Norge, som sammen med Storbritannia er tydeligst på at de vil kutte drastisk.

Responsen de får er ofte at Tusenårsmålene kun dekker en dimensjon av bærekraftig utvikling, mens de nye målene skal dekke alle tre: Økonomi, sosiale forhold og miljø. Dette er nettopp for å klare å nå det som Tusenårsmålene ikke klarte. Siden de nye målene skal angripe årsaker til fattigdom – slik at fattigdom utryddes på en bærekraftig måte – og dette krever samstemt politikk på flere områder, kan man ikke forvente et like lite antall mål som tidligere. Mange av målene krever dessuten ikke bistand, men en felles god politikk.

Norges prioriteringer

I intervjuer og ved seminarer har Utenriksministeren signalisert at Norge ønsker maks 10 mål som dekker:

1. Utrydde ekstrem fattigdom (dette defineres som 1,25$ per dag)
2. Utdanning
3. Helse
4. Likestilling
5. Bærekraftig energi for alle
6. Klima
7. Bærekraftig bruk av naturresurser og biodiversitet
8. ernæring og bærekraftig jordbruk, utrydde sult
9. Godt styresett
10. Fredelige og stabile samfunn

Norge har ikke publisert sine posisjoner om prioriteringer av mål enda. Svært få land gjør dette før forhandlingene begynner.

Rike land som skulker fra sitt ansvar

En del fattige land mener at rike land som ønsker å kutte mål ofte kun ønsker å beholde mål som innebærer en forandring i Sør, og kutte målene der rike lands årsaker er det største problemet og hvor disse landene har et særlig ansvar å stille om sin politikk og sine samfunn. Dette gjelder for eksempel mål om bærekraftig produksjon og forbruk, klima, og å redusere ulikhet. Sistnevnte inkluderer strukturer som opprettholder økonomisk ulikhet mellom land.

Store deler av miljøbevegelsen er kritiske til at målene som fokuserer på tradisjonell utvikling og bistand risikerer å slå ut målene som er mer innrettet på miljø og langsiktig bærekraft. Da blir de nye målene mer ambisiøse tusenårsmål, og ikke de bærekraftige utviklingsmålene som skulle innebære tiltak i alle land, slik det ble besluttet da tusenårsmålsarbeidet slås sammen med arbeidet for bærekraftig utvikling i Rio+20-prosessen.

ForUM mener at målene som Norge prioriterer er viktige mål. Særlig positivt har Norges arbeid for sensitive og sårbare mål om klima, fred, samt godt styresett og menneskerettigheter vært. ForUM er derimot sterkt kritisk til at Norge for eksempel ikke arbeider for mål for å redusere ulikhet, bærekraftig produksjon og forbruk, som er svært viktige for å utrydde fattigdom og oppnå bærekraftig utvikling.

Veien framover

Om dokumentet med anbefalinger fra FNs arbeidsgruppe vil åpnes for forandringer vet vi først i begynnelsen av neste år, da forhandlinger om mål skal sette i gang. Generalforsamlingen har dog vedtatt en resolusjon som sier at dokumentet skal være hoveddokument for forhandlingene.

I tillegg til dette skal FNs generalsekretær også skrive en rapport som oppsummerer anbefalinger fra forskjellige prosesser for å ta frem nye mål. Denne kommer i slutten av november. Hvilken stilling denne vil få er imidlertid uklart.